Mobile app download

Read Surah al-Araf with English & Urdu translations of the Holy Quran online by Shaykh ul Islam Dr. Muhammad Tahir ul Qadri. It is the 7th Surah in the Quran Pak with 206 verses. The surah's position in the Quran Majeed in Juz 8 - 9 and it is called Makki Surah of Quran Karim. You can listen to audio with Urdu translation of Irfan ul Quran in the voice of Tasleem Ahmed Sabri.

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے
In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful
Play Copy
قُلۡ لَّاۤ اَمۡلِکُ لِنَفۡسِیۡ نَفۡعًا وَّ لَا ضَرًّا اِلَّا مَا شَآءَ اللّٰہُ ؕ وَ لَوۡ کُنۡتُ اَعۡلَمُ الۡغَیۡبَ لَاسۡتَکۡثَرۡتُ مِنَ الۡخَیۡرِۚۖۛ وَ مَا مَسَّنِیَ السُّوۡٓءُ ۚۛ اِنۡ اَنَا اِلَّا نَذِیۡرٌ وَّ بَشِیۡرٌ لِّقَوۡمٍ یُّؤۡمِنُوۡنَ ﴿۱۸۸﴾٪

188. آپ (ان سے یہ بھی) فرما دیجئے کہ میں اپنی ذات کے لئے کسی نفع اور نقصان کا خود مالک نہیں ہوں مگر (یہ کہ) جس قدر اللہ نے چاہا، اور (اسی طرح بغیر عطاءِ الٰہی کے) اگر میں خود غیب کا علم رکھتا تو میں اَز خود بہت سی بھلائی (اور فتوحات) حاصل کرلیتا اور مجھے (کسی موقع پر) کوئی سختی (اور تکلیف بھی) نہ پہنچتی، میں تو (اپنے منصبِ رسالت کے باعث) فقط ڈر سنانے والا اور خوشخبری دینے والا ہوں ان لوگوں کو جو ایمان رکھتے ہیں٭o

٭ڈر اور خوشی کی خبریں بھی اُمورِ غیب میں سے ہیں جن پر اللہ تعالیٰ اپنے نبی صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کو مطلع فرماتا ہے کیونکہ مِن جانبِ اللہ ایسی اِطلاع علی الغیب کے بغیر نہ تو نبوت و رسالت متحقق ہوتی ہے اور نہ ہی یہ فریضہ ادا ہو سکتا ہے، اس لئے آپ صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کی شان میں فرمایا گیا ہے: وَمَا ھُوَ عَلَی الغَیبِ بِضَنِین ٍ(التکویر، 81: 24) (اور یہ نیی (صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) غیب بتانے میں ہر گز بخیل نہیں)۔ اس قرآنی ارشاد کے مطابق غیب بتانے میں بخیل نہ ہونا تب ہی ممکن ہو سکتا ہے اگر باری تعالیٰ نے کمال فراوانی کے ساتھ حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کو علوم و اَخبارِ غیب پر مطلع فرمایا ہو، اگر سرے سے علمِ غیب عطا ہی نہ کیا گیا ہو تو حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کا غیب بتانا کیسا اور پھر اس پر بخیل نہ ہونے کا کیا مطلب؟ سو معلوم ہوا کہ حضور نبی اکرم صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم کے مطلع علی الغیب ہونے کی قطعاً نفی نہیں بلکہ نفع و نقصان پر خود قادر و مالک اور بالذات عالم الغیب ہونے کی نفی ہے کیونکہ یہ شان صرف اللہ تعالیٰ کی ہے۔

188. (Also) tell (them): ‘I do not have any control over profit and loss for myself, except (that much) which Allah wills. And (in the same way) if I had the knowledge of the Unseen on my own (without Allah’s bestowal), I would myself have managed abundant good fortune (and victories), and no hardship (and trouble on any occasion) would have touched me. (By virtue of my station as a Messenger) I am only a Warner and a Bearer of glad tidings for the believers.’*

* The warnings and glad tidings also belong to the matters of the Unseen. Allah Almighty enlightens His Messenger (blessings and peace be upon him) on these matters. Without such information on the unseen, neither would the Prophethood be validated, nor could this duty be performed. So, in the glory of the Prophet (blessings and peace be upon him), it has been revealed: ‘And this Messenger is not ungenerous in informing about the unseen.’ (al-Takwir, 24:81). This Verse of the Holy Qur’an signifies that not being ungenerous in informing about the unseen is only possible if Allah has informed the Messenger (blessings and peace be upon him) of the knowledge and glad tidings of the unseen. On the contrary, if the knowledge of the unseen had not been imparted to the Messenger (blessings and peace be upon him) at all, informing about the unseen and not being ungenerous in this regard would have been meaningless. This denotes that the Messenger’s being knowledgeable of the unseen has not been negated. The negation refers only to self-acquisition of control over profit and loss and knowledge of the Unseen because that is attributable only to Allah Most High.

188. Qul la amliku linafsee nafAAan wala darran illa ma shaa Allahu walaw kuntu aAAlamu alghayba laistakthartu mina alkhayri wama massaniya alssooo in ana illa natheerun wabasheerun liqawmin yuminoona

188. Si (også til dem): «Jeg er ikke herre over noen vinning eller noe tap for meg selv, unntatt i den grad Allah vil. Og hvis jeg (på samme måte) hadde hatt kunnskap om det usette (uten Allahs foræring til meg), ville jeg av meg selv ha oppnådd rikelig av det gode (og seirer), mens motgang (og lidelse) aldri hadde nådd meg (under noen som helst omstendighet). Men jeg er (i kraft av min rang som et sendebud) kun en advarer og bærer av det gledelige budskapet for det folk som er troende.*»

* Advarsler og gladmeldinger er fra det usette som Allah opplyser til Profeten ﷺ Sin. For uten opplysninger om det skjulte fra Allah kan ikke profetskapet være kjent (for den som blir utvalgt som profet), og ei heller kan vedkommende oppfylle plikten sin. Derfor ble det sagt om Hans Nåde ﷺ «Og denne Profeten ﷺ er ikke smålig når det gjelder å berette om det usette! (Koranen 81:24)» Ifølge denne erklæringen fra Koranen kan det å ikke være smålig når det gjelder å berette om det usette, være mulig kun når Allah har gitt rikelige opplysninger og underretninger om det usette til den sjenerøse Profeten ﷺ. Hvis Hans Hellighet ﷺ ikke er blitt tildelt kunnskapen om det usette, hvordan kan man da være beretter om det skjulte, og hva vil det da si å ikke være smålig når det gjelder å berette om det usette? Det vi lærer av dette verset (7:188), er at Hans Høyhet ﷺ ikke selv er viteren av kunnskapen om det usette (den kunnskapen har kommet fra en kilde og er så blitt en del av Profeten ﷺ og ikke selv er herre over sin vinning og sitt tap, for dette er det kun Allah som har i Sin makt.

आप (उनसे ये भी) फरमा दीजिए कि मैं अपनी ज़ात के लिए किसी नफे़ और नुक़्सान का खु़द मालिक नहीं हूं मगर (ये कि) जिस क़दर अल्लाह ने चाहा, और (उसी तरह बिग़ैर अ़ताए इलाही के) अगर मैं ख़ुद ग़ैब का इल्म रखता तो मैं अज़ ख़ुद बहुत सी भलाई (और फ़ुतूहात) हासिल कर लेता और मुझे (किसी मौक़े पर) कोई सख़्ती (और तक्लीफ भी) न पहुंचती, मैं तो (अपने मनसबे रिसालत के बाइस) फक़त डर सुनाने वाला और खु़शख़बरी देने वाला हूं उन लोगों को जो ईमान रखते हैं। *

* (डर और ख़ुशी की ख़बरें भी उमूरे ग़ैब में से हैं जिन पर अल्लाह तआला अपने नबी सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम को मुत्तला’ फरमाता है क्योंकि अल्लाह की जानिब से ऐसी इत्तिलाअ़ अ़लल ग़ैब के बिग़ैर न तो नुबुव्वतो रिसालत मु-त-हक़्क़िक़ होती है और न ही ये फरीज़ा अदा हो सकता है, इसलिए आप सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम की शान में फरमाया गया है: वमा हु-व अ़-लल ग़ैबि बि-दनीन (अत्तक्वीर, 81:24) (और ये नबी सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम ग़ैब बताने में हर्गिज़ बख़ील नहीं) । इस क़ुरआनी इर्शाद के मुताबिक़ गै़ब बताने में बख़ील न होना तब ही मुम्किन हो सकता है अगर बारी तआला ने कमाले फरावानी के साथ हुज़ूर नबिय्ये अकरम सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम को उलूमो अख़बारे ग़ैब पर मुत्तला फरमाया हो अगर सिरे से इल्मे गैब अ़ता ही न किया गया हो तो हुज़ूर सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम का गै़ब बताना कैसा और फिर उस पर बख़ील न होने का क्या मतलब? सो मालूम हुवा कि हुजूर सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम के मुत्तला अ़लल ग़ैब होने की क़त्अ़न नफी नहीं बल्कि नफा-व-नुक़्सान पर खु़द क़ादिरो मालिक और बिज़्ज़ात आलिमुल ग़ैब होने की नफी है क्योंकि ये शान सिर्फ अल्लाह तआला की है।)

১৮৮. আপনি (তাদেরকে এও) বলে দিন, ‘আল্লাহ্ যতটুকু চান তা ব্যতীত আমার নিজের লাভ-ক্ষতির কোনো নিয়ন্ত্রণ আমার নেই। আর (এভাবে আল্লাহ্ কর্তৃক প্রদান ব্যতীত) যদি আমি নিজে গায়েবের জ্ঞান রাখতাম তবে আমি নিজ থেকে অনেক কল্যাণ (এবং বিজয়) লাভ করতাম। আর আমাকে (কোনো ক্ষেত্রেই) কোনো কঠিন অবস্থা (এবং কষ্টও) স্পর্শ করতো না। আমি তো (আমার রিসালাতের পদমর্যাদার কারণে) কেবল ঈমানদারদের জন্যে সতর্ককারী এবং সুসংবাদদাতা।’

* সতর্কতা ও সুসংবাদও গায়েবের বিষয়াদির মধ্যে গণ্য, যা আল্লাহ্ তা’আলা তাঁর রাসূল সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামকে অবগত করেন। কেননা আল্লাহ্‌র পক্ষ থেকে এমন গায়েবের বিষয়ে অবগত করা ব্যতীত, না নবুয়্যত ও রেসালাত প্রমাণিত হয় এবং না এ দায়িত্ব আদায় হতে পারে। এ জন্যে তাঁর (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামের) শানে ইরশাদ করা হয়েছে, “আর এ নবী (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লাম) অদৃশ্য অবগত করণে কখনো কৃপণ নন।” (তাকবীর, ২৪:৮১) কুরআনুল কারীমের এ বাণী অনুসারে, অদৃশ্য অবগত করার ক্ষেত্রে কৃপণ না হওয়া তখনই সম্ভব হতে পারে, যদি বারী তা’আলা পরিপূর্ণ প্রাচুর্যসহ হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামকে জ্ঞান দান করেন ও গায়েবের সংবাদসমূহ অবগত করেন। যদি আদৌ ইলমে গায়েব (অর্থাৎ অদৃশ্যের জ্ঞান) প্রদানই করা না হয়, তবে হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়া সাল্লামের গায়েবের সংবাদ প্রদান করা কীরূপ এবং তাঁর কৃপণ না হওয়ার কী উদ্দেশ্য? সুতরাং জানা গেল যে, হুযুর নবী আকরাম সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়ালিহী ওয়াসাল্লামের গায়েব অবগত হওয়া অবশ্যই অমূলক নয়। বরং লাভ-ক্ষতির উপর নিজ থেকে ক্ষমতাবান ও মালিক হওয়া এবং সত্তাগতভাবে ‘আলিমুল গাইব’ হওয়া অমূলক। কেননা এ অধিকার কেবল আল্লাহ্‌রই।

(al-A‘raf, 7 : 188)