وَ لَقَدۡ اٰتَیۡنَا مُوۡسَی الۡکِتٰبَ فَاخۡتُلِفَ فِیۡہِ ؕ وَ لَوۡ لَا کَلِمَۃٌ سَبَقَتۡ مِنۡ رَّبِّکَ لَقُضِیَ بَیۡنَہُمۡ ؕ وَ اِنَّہُمۡ لَفِیۡ شَکٍّ مِّنۡہُ مُرِیۡبٍ ﴿۴۵﴾
45. اور بے شک ہم نے موسٰی (علیہ السلام) کو کتاب عطا فرمائی تو اس میں (بھی) اختلاف کیا گیا، اور اگر آپ کے رب کی طرف سے فرمان پہلے صادر نہ ہو چکا ہوتا تو اُن کے درمیان فیصلہ کر دیا جاتا اور بے شک وہ اس (قرآن) کے بارے میں (بھی) دھوکہ دینے والے شک میں (مبتلاء) ہیںo
45. Surely, We gave Musa (Moses) the Book, but differences arose regarding it. And were it not for a prior Word of your Lord, a judgement (settling their differences) would have been made between them (at once). Yet they are confounded by a deceitful doubt about it.
45. And verily, We gave the Book to Musa (Moses), but disagreement was perpetrated in that (too). And had not a command already been given by your Lord, the matter would have been judged between them. And surely, they are (suffering from) a deceitful doubt about this (Qur’an as well).
45. Walaqad atayna moosa alkitaba faikhtulifa feehi walawla kalimatun sabaqat min rabbika laqudiya baynahum wainnahum lafee shakkin minhu mureebin
45. Og uten tvil, Vi tildelte Moses skriften, men det oppstod uenighet om den også. Og hadde det ikke vært for et ord som på forhånd var utstedt av Herren din, ville dommen ha falt mellom dem, og de er i sannhet i foruroligende tvil om den (Koranen).
45. और बेशक हमने मूसा (अ़लैहिस्सलाम) को किताब अ़ता फरमाई तो उसमें (भी) इख़्तिलाफ किया गया, और अगर आपके रब की तरफ से फरमान पहले सादिर न हो चुका होता तो उनके दर्मियान फैसला कर दिया जाता और बेशक वोह इस (क़ुरआन) के बारे में (भी) धोका देने वाले शक में (मुब्तला) हैं।
৪৫. আর আমরা তো মূসা (আলাইহিস সালাম)-কে প্রদান করেছিলাম কিতাব, অতঃপর এতে(ও) মতভেদ সৃষ্টি করা হয়েছিল। আর আপনার প্রতিপালকের পক্ষ থেকে যদি পূর্বেই নির্দেশ দেয়া না হতো তবে তাদের মাঝে ফায়সালা হয়ে যেতো। আর নিশ্চয়ই তারা এর (এ কুরআনের) ব্যাপারেও বিভ্রান্তিকর সন্দেহে (নিমজ্জিত) রয়েছে।
ولقد آتينا موسى الكتاب فاختلف فيه ولولا كلمة سبقت من ربك لقضي بينهم وإنهم لفي شك منه مريب