Surah at-Talaq

Irfan-ul-Quran
  • 28پارہ نمبر
  • 12آيات
  • 2رکوع
  • 99ترتيب نزولي
  • 65ترتيب تلاوت
  • مدنیسورہ
or

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

یٰۤاَیُّہَا النَّبِیُّ اِذَا طَلَّقۡتُمُ النِّسَآءَ فَطَلِّقُوۡہُنَّ لِعِدَّتِہِنَّ وَ اَحۡصُوا الۡعِدَّۃَ ۚ وَ اتَّقُوا اللّٰہَ رَبَّکُمۡ ۚ لَا تُخۡرِجُوۡہُنَّ مِنۡۢ بُیُوۡتِہِنَّ وَ لَا یَخۡرُجۡنَ اِلَّاۤ اَنۡ یَّاۡتِیۡنَ بِفَاحِشَۃٍ مُّبَیِّنَۃٍ ؕ وَ تِلۡکَ حُدُوۡدُ اللّٰہِ ؕ وَ مَنۡ یَّتَعَدَّ حُدُوۡدَ اللّٰہِ فَقَدۡ ظَلَمَ نَفۡسَہٗ ؕ لَا تَدۡرِیۡ لَعَلَّ اللّٰہَ یُحۡدِثُ بَعۡدَ ذٰلِکَ اَمۡرًا ﴿۱﴾

1. اے نبی! (مسلمانوں سے فرما دیں:) جب تم عورتوں کو طلاق دینا چاہو تو اُن کے طُہر کے زمانہ میں انہیں طلاق دو اور عِدّت کو شمار کرو، اور اللہ سے ڈرتے رہو جو تمہارا رب ہے، اور انہیں اُن کے گھروں سے باہر مت نکالو اور نہ وہ خود باہر نکلیں سوائے اس کے کہ وہ کھلی بے حیائی کر بیٹھیں، اور یہ اللہ کی (مقررّہ) حدیں ہیں، اور جو شخص اللہ کی حدود سے تجاوز کرے تو بیشک اُس نے اپنی جان پر ظلم کیا ہے، (اے شخص!) تو نہیں جانتا شاید اللہ اِس کے (طلاق دینے کے) بعد (رجوع کی) کوئی نئی صورت پیدا فرما دےo

1. O Prophet! (Say to the Muslims:) ‘When you seek to divorce your women, divorce them during their period of purity and count their prescribed period. And keep fearing Allah, Who is your Lord. And do not drive them out of their homes, nor should they leave unless they commit open indecency. And these are Allah’s (fixed) limits. And whoever transgresses Allah’s limits has surely wronged his own soul. (O man,) you do not know that Allah may perhaps develop a new situation (to turn you back to her after divorce).

1. Ya ayyuha alnnabiyyu itha tallaqtumu alnnisaa fatalliqoohunna liAAiddatihinna waahsoo alAAiddata waittaqoo Allaha rabbakum la tukhrijoohunna min buyootihinna wala yakhrujna illa an yateena bifahishatin mubayyinatin watilka hudoodu Allahi waman yataAAadda hudooda Allahi faqad thalama nafsahu la tadree laAAalla Allaha yuhdithu baAAda thalika amran

1. Kjære Profet (ﷺ)! (Si til muslimene at) når dere ønsker å gi skilsmisse til hustruene deres, så gi dem skilsmisse under deres renhetsperiode, og tell deres ventetid, og alltid frykt Allah, som er Herren deres. Og utvis dem ikke fra deres hjem, og heller ikke bør de dra selv med mindre de har begått åpenbar uanstendighet. Og dette er Allahs (fastsatte) grenser, og den som overskrider Allahs grenser, han har i sannhet gjort sin egen sjel ondt. (Å, menneske!) Du vet ikke, kanskje Allah etter denne (skilsmissegivingen) skaper en ny situasjon (for forsoning, for å vende tilbake til henne).

1. ऐ नबी! (मुसलमानों से फरमा दें) जब तुम औरतों को तलाक़ देना चाहो तो उनके तुह्‌र के ज़माने में उन्हें तलाक़ दो और इद्दत को शुमार करो, और अल्लाह से डरते रहो जो तुम्हारा रब है, और उन्हें उनके घरों से मत निकालो और न वोह ख़ुद बाहर निकलें सिवाए इसके कि वोह खुली बेहयाई कर बैठें, और ये अल्लाह की (मुक़र्ररा) हदें हैं, और जो शख़्स अल्लाह की हुदूद से तजावुज़ करे तो बेशक उसने अपनी जान पर ज़ुल्म किया है, (ऐ शख़्स!) तू नहीं जानता शायद अल्लाह इसके (तलाक़ देने के) बाद (रुजूअ़ की) कोई नई सूरत पैदा फरमा दे।

১. হে নবী! (মুসলমানদেরকে বলে দিন) ‘যখন তোমরা নারীদেরকে তালাক দিতে চাও, তখন তাদের পবিত্রতার সময়ে তাদেরকে তালাক দিও এবং ইদ্দতের হিসেব রেখো। আর তোমাদের প্রতিপালক আল্লাহ্কে ভয় করতে থাকো। তাদেরকে তাদের গৃহ থেকে বের করে দিও না এবং তারা নিজেরাও বের হবে না, যদি না তারা সুস্পষ্ট অশ্লীলতায় লিপ্ত হয়।’ আর এ হলো আল্লাহ্‌র (নির্ধারিত) সীমা; যে কেউ আল্লাহ্‌র সীমা লঙ্ঘন করলো, তবে নিশ্চয়ই সে নিজের প্রতিই যুলুম করলো। (হে মানুষ!) তুমি জানো না, হয়তো আল্লাহ্ এরপর (এ তালাকের পর প্রত্যাবর্তনের) কোনো নতুন উপায় করে দেবেন।

(الطَّلاَق، 65 : 1)
فَاِذَا بَلَغۡنَ اَجَلَہُنَّ فَاَمۡسِکُوۡہُنَّ بِمَعۡرُوۡفٍ اَوۡ فَارِقُوۡہُنَّ بِمَعۡرُوۡفٍ وَّ اَشۡہِدُوۡا ذَوَیۡ عَدۡلٍ مِّنۡکُمۡ وَ اَقِیۡمُوا الشَّہَادَۃَ لِلّٰہِ ؕ ذٰلِکُمۡ یُوۡعَظُ بِہٖ مَنۡ کَانَ یُؤۡمِنُ بِاللّٰہِ وَ الۡیَوۡمِ الۡاٰخِرِ ۬ؕ وَ مَنۡ یَّتَّقِ اللّٰہَ یَجۡعَلۡ لَّہٗ مَخۡرَجًا ۙ﴿۲﴾

2. پھر جب وہ اپنی مقررہ میعاد (کے ختم ہونے) کے قریب پہنچ جائیں تو انہیں بھلائی کے ساتھ (اپنی زوجیت میں) روک لو یا انہیں بھلائی کے ساتھ جدا کردو۔ اور اپنوں میں سے دو عادل مَردوں کو گواہ بنا لو اور گواہی اللہ کے لئے قائم کیا کرو، اِن (باتوں) سے اسی شخص کو نصیحت کی جاتی ہے جو اللہ اور یومِ آخرت پر ایمان رکھتا ہے، اور جو اللہ کا تقوی اختیار کرتا ہے وہ اس کے لئے (دنیا و آخرت کے رنج و غم سے) نکلنے کی راہ پیدا فرما دیتا ہےo

2. Then when they reach closer to (the end of) their appointed term, retain them with kindness or separate from them with kindness. And take two just persons from amongst you as witnesses and establish testimony for the sake of Allah. This is advice for him alone who believes in Allah and the Last Day. And whoever fears Allah, He makes a way out for him (from pain and grief of this world and the Hereafter),

2. Faitha balaghna ajalahunna faamsikoohunna bimaAAroofin aw fariqoohunna bimaAAroofin waashhidoo thaway AAadlin minkum waaqeemoo alshshahadata lillahi thalikum yooAAathu bihi man kana yuminu biAllahi waalyawmi alakhiri waman yattaqi Allaha yajAAal lahu makhrajan

2. Men når de så holder på å nå (slutten av) sin bestemte termin, så ha dem værende med godhet (i deres ektestand), eller skill dere fra dem med godhet. Og ta som vitner to rettferdige menn blant dere, og bring i orden vitnemål for Allahs skyld! Ved dette formanes den som tror på Allah og den ytterste dag. Og den som frykter Allah, for ham skaper Han en utvei (fra det dennesidiges og det hinsidiges sorg),

2. फिर जब वोह अपनी मुक़र्ररा मीआद (के ख़त्म होने) के क़रीब पहुं च जाएं तो उन्हें भलाई के साथ (अपनी ज़ौजिय्यत में) रोक लो या उन्हें भलाई के साथ जुदा कर दो। और अपनों में से दो आदिल मर्दों को गवाह बना लो और गवाही अल्लाह के लिये क़ाइम किया करो, इन (बातों) से उसी शख़्स को नसीहत की जाती है जो अल्लाह और यौमे आख़िरत पर ईमान रखता है, और जो अल्लाह से डरता है वोह उसके लिए (दुन्यओ आख़िरत के रंजो ग़म से) निकलने की राह पैदा फरमा देता है।

২. অতঃপর যখন তারা তাদের ইদ্দতকালে (শেষের দিকে) পৌঁছে, তখন তাদেরকে যথোপযুক্ত পন্থায় (বিবাহবন্ধনে) রেখে দাও অথবা তাদেরকে যথোপযুক্ত পন্থায় পরিত্যাগ করো এবং তোমাদের মধ্য থেকে দু’জন ন্যায়পরায়ণ লোককে সাক্ষী রাখো। আর তোমরা আল্লাহ্‌র উদ্দেশ্যে সাক্ষ্য প্রতিষ্ঠা করো। এ (বিষয়) দ্বারা তাকে উপদেশ দেয়া হচ্ছে, যে আল্লাহ্ এবং শেষদিবসে বিশ্বাস রাখে। আর যে আল্লাহ্কে ভয় করে, তিনি তার জন্যে (পার্থিব এবং পরকালিন দুঃখ-দুশ্চিন্তা থেকে) নিস্কৃতির পথ তৈরি করে দেন

(الطَّلاَق، 65 : 2)
وَّ یَرۡزُقۡہُ مِنۡ حَیۡثُ لَا یَحۡتَسِبُ ؕ وَ مَنۡ یَّتَوَکَّلۡ عَلَی اللّٰہِ فَہُوَ حَسۡبُہٗ ؕ اِنَّ اللّٰہَ بَالِغُ اَمۡرِہٖ ؕ قَدۡ جَعَلَ اللّٰہُ لِکُلِّ شَیۡءٍ قَدۡرًا ﴿۳﴾

3. اور اسے ایسی جگہ سے رِزق عطا فرماتا ہے جہاں سے اس کا گمان بھی نہیں ہوتا، اور جو شخص اللہ پر توکل کرتا ہے تو وہ (اللہ) اسے کافی ہے، بیشک اللہ اپنا کام پورا کرلینے والا ہے، بیشک اللہ نے ہر شے کے لئے اندازہ مقرر فرما رکھا ہےo

3. And He gives him sustenance from a source which he can never think of. And whoever puts his trust in Allah, then He (Allah) is Sufficient for him. Surely, Allah accomplishes His work entirely. He has certainly appointed a measure for everything.

3. Wayarzuqhu min haythu la yahtasibu waman yatawakkal AAala Allahi fahuwa hasbuhu inna Allaha balighu amrihi qad jaAAala Allahu likulli shayin qadran

3. og Han forsyner ham fra et hold som han ikke engang kan forestille seg. Og den som setter sin lit til Allah, er Han mer enn nok for. Sannelig, Allah fullbyrder Sin sak. Uten tvil, Allah har fastsatt et mål for alle ting.

3. और उसे ऐसी जगह से रिज़्क़ अ़ता फरमाता है जहां से उसका गुमान भी नहीं होता, और जो शख़्स अल्लाह पर तवक्कुल करता है तो वोह (अल्लाह) उसे काफी है, बेशक अल्लाह अपना काम पूरा कर लेने वाला है, बेशक अल्लाह ने हर शय के लिये अंदाज़ा मुक़र्रर फरमा रखा है।

,৩. এবং তাকে রিযিক দান করেন তার ধারণাতীত উৎস থেকে। আর যে ব্যক্তি আল্লাহ্‌র উপর ভরসা করে তার জন্যে তিনিই যথেষ্ট। নিশ্চয়ই আল্লাহ্ নিজ কর্ম পূর্ণকারী। আল্লাহ্ সবকিছুর জন্যে স্থির করেছেন নির্দিষ্ট পরিমাণ।

(الطَّلاَق، 65 : 3)
وَ الّٰٓیِٴۡ یَئِسۡنَ مِنَ الۡمَحِیۡضِ مِنۡ نِّسَآئِکُمۡ اِنِ ارۡتَبۡتُمۡ فَعِدَّتُہُنَّ ثَلٰثَۃُ اَشۡہُرٍ ۙ وَّ الّٰٓیِٴۡ لَمۡ یَحِضۡنَ ؕ وَ اُولَاتُ الۡاَحۡمَالِ اَجَلُہُنَّ اَنۡ یَّضَعۡنَ حَمۡلَہُنَّ ؕ وَ مَنۡ یَّتَّقِ اللّٰہَ یَجۡعَلۡ لَّہٗ مِنۡ اَمۡرِہٖ یُسۡرًا ﴿۴﴾

4. اور تمہاری عورتوں میں سے جو حیض سے مایوس ہو چکی ہوں اگر تمہیں شک ہو (کہ اُن کی عدّت کیا ہوگی) تو اُن کی عدّت تین مہینے ہے اور وہ عورتیں جنہیں (ابھی) حیض نہیں آیا (ان کی بھی یہی عدّت ہے)، اور حاملہ عورتیں (تو) اُن کی عدّت اُن کا وضعِ حمل ہے، اور جو شخص اللہ سے ڈرتا ہے (تو) وہ اس کے کام میں آسانی فرما دیتا ہےo

4. And those of your women who have no hope of menstruation, if you doubt (as to what will be their prescribed period), then their prescribed period is three months. And for those women who have not yet menstruated (their prescribed period is also the same). As for the pregnant women, their term is till the birth of the child. And whoever fears Allah, He makes his matter easy for him.

4. Waallaee yaisna mina almaheedi min nisaikum ini irtabtum faAAiddatuhunna thalathatu ashhurin waallaee lam yahidna waolatu alahmali ajaluhunna an yadaAAna hamlahunna waman yattaqi Allaha yajAAal lahu min amrihi yusran

4. Og de som ikke har noe håp om menstruasjonen til kvinnene sine, hvis dere er i tvil (om hva som er deres venteperiode), så er deres venteperiode tre måneder, og også de kvinnene som ikke ennå har menstruert. Og de gravide kvinner, venteperioden deres er barnets fødsel. Og den som frykter Allah, skaper Han letthet for i hans affære.

4. और तुम्हारी औरतों में से जो हैज़ से मायूस हो चुकी हों अगर तुम्हें शक हो (कि उनकी इद्दत क्या होगी) तो उनकी इद्दत तीन महीने है और वोह औरतें जिन्हें (अभी) हैज़ नहीं आया (उनकी भी येही इद्दत है), और हामिला औरतें (तो) उनकी इद्दत उनका वज़्ए हमल है, और जो शख़्स अल्लाह से डरता है (तो) वोह उसके काम में आसानी फरमा देता है।

৪. আর তোমাদের নারীদের মধ্যে যাদের আর ঋতুবর্তী হবার আশা নেই, যদি (তাদের ইদ্দত গণনায়) তোমাদের সন্দেহ হয় তবে তাদের ইদ্দত তিন মাস এবং তাদেরও যাদের (এখনও) ঋতুকাল আসেনি। আর গর্ভবর্তী নারীদের ইদ্দত তাদের সন্তান প্রসব পর্যন্ত। আর যে আল্লাহ্কে ভয় করে, তিনি তার সমস্যা সহজ করে দেন।

(الطَّلاَق، 65 : 4)
ذٰلِکَ اَمۡرُ اللّٰہِ اَنۡزَلَہٗۤ اِلَیۡکُمۡ ؕ وَ مَنۡ یَّتَّقِ اللّٰہَ یُکَفِّرۡ عَنۡہُ سَیِّاٰتِہٖ وَ یُعۡظِمۡ لَہٗۤ اَجۡرًا ﴿۵﴾

5. یہ اللہ کا امر ہے جو اس نے تمہاری طرف نازل فرمایا ہے۔ اور جو شخص اللہ سے ڈرتا ہے وہ اُس کے چھوٹے گناہوں کو اس (کے نامۂ اعمال) سے مٹا دیتا ہے اور اَجر و ثواب کو اُس کے لئے بڑا کر دیتا ہےo

5. This is the command of Allah which He has sent down to you. And whoever fears Allah, He removes his minor sins from his (record of deeds) and enhances reward for him.

5. Thalika amru Allahi anzalahu ilaykum waman yattaqi Allaha yukaffir AAanhu sayyiatihi wayuAAthim lahu ajran

5. Dette er Allahs befaling, som Han har nedsendt til dere. Og den som frykter Allah, utvisker Han hans mindre synder for ham (fra hans gjerningsregister), og hans belønning gjør Han veldigere.

5. ये अल्लाह का अम्र है जो उसने तुम्हारी तरफ नाज़िल फरमाया है। और जो शख़्स अल्लाह से डरता है वोह उसके छोटे गुनाहों को उस (के नामए आमाल) से मिटा देता है और अज्रो सवाब को उसके लिये बड़ा कर देता है।

৫. এ আল্লাহ্‌র নির্দেশ, যা তিনি তোমাদের প্রতি অবতীর্ণ করেন। আর যে আল্লাহ্কে ভয় করে, তিনি তার (আমলনামা) থেকে তার লঘুতর পাপ মুছে দেন এবং তার প্রতিদান বাড়িয়ে দেন।

(الطَّلاَق، 65 : 5)
اَسۡکِنُوۡہُنَّ مِنۡ حَیۡثُ سَکَنۡتُمۡ مِّنۡ وُّجۡدِکُمۡ وَ لَا تُضَآرُّوۡہُنَّ لِتُضَیِّقُوۡا عَلَیۡہِنَّ ؕ وَ اِنۡ کُنَّ اُولَاتِ حَمۡلٍ فَاَنۡفِقُوۡا عَلَیۡہِنَّ حَتّٰی یَضَعۡنَ حَمۡلَہُنَّ ۚ فَاِنۡ اَرۡضَعۡنَ لَکُمۡ فَاٰتُوۡہُنَّ اُجُوۡرَہُنَّ ۚ وَ اۡتَمِرُوۡا بَیۡنَکُمۡ بِمَعۡرُوۡفٍ ۚ وَ اِنۡ تَعَاسَرۡتُمۡ فَسَتُرۡضِعُ لَہٗۤ اُخۡرٰی ؕ﴿۶﴾

6. تم اُن (مطلّقہ) عورتوں کو وہیں رکھو جہاں تم اپنی وسعت کے مطابق رہتے ہو اور انہیں تکلیف مت پہنچاؤ کہ اُن پر (رہنے کا ٹھکانا) تنگ کر دو، اور اگر وہ حاملہ ہوں تو اُن پر خرچ کرتے رہو یہاں تک کہ وہ اپنا بچہ جَن لیں، پھر اگر وہ تمہاری خاطر (بچے کو) دودھ پلائیں تو انہیں اُن کا معاوضہ ادا کرتے رہو، اور آپس میں (ایک دوسرے سے) نیک بات کا مشورہ (حسبِ دستور) کر لیا کرو، اور اگر تم باہم دشواری محسوس کرو تو اسے (اب کوئی) دوسری عورت دودھ پلائے گیo

6. Keep the (divorced) women where you live according to your means. And do not harm them so as to make (the place of living) intolerable for them. And if they are pregnant, keep spending on them till they give birth to the child. Then if they suckle (the child) for your sake, pay them their recompense. And consult each other (as usual) for good. But if you experience difficulty mutually, (then some) other woman may suckle the child.

6. Askinoohunna min haythu sakantum min wujdikum wala tudarroohunna litudayyiqoo AAalayhinna wain kunna olati hamlin faanfiqoo AAalayhinna hatta yadaAAna hamlahunna fain ardaAAna lakum faatoohunna ojoorahunna watamiroo baynakum bimaAAroofin wain taAAasartum fasaturdiAAu lahu okhra

6. Ha de (skilte) kvinnene værende der dere bor ifølge deres velstand, og påfør dem ikke smerte for å gjøre det (bostedet) trangt for dem. Og hvis de er gravide, så gi dem bidrag helt til de føder barnet sitt. Hvis de dier (barnet) for deres skyld, så gi dem deres vederlag, og rådfør dere med hverandre om det rette (ifølge skikken). Men hvis dere føler vanskeligheter mellom dere, så kan en annen kvinne die barnet.

6. तुम उन (मुतल्लक़ा) औरतों को वहीं रखो जहां तुम अपनी वुस्अ़त के मुताबिक़ रहते हो और उन्हें तक्लीफ मत पहुंचाओ कि उन पर (रहने का ठिकाना) तंग कर दो, और अगर वोह हामिला हों तो उन पर ख़र्च करते रहो यहां तक कि वोह अपना बच्चा जन लें, फिर अगर वोह तुम्हारी ख़ातिर (बच्चे को) दूध पिलाएं तो उन्हें उनका मुआवज़ा अदा करते रहो, और आपस में (एक दूसरे से) नेक बात का मश्वरा (हस्बे दस्तूर) कर लिया करो, और अगर तुम बाहम दुश्वारी महसूस करो तो उसे (अब कोई) दूसरी औरत दूध पिलाएगी।

৬. তোমরা এ (তালাকপ্রাপ্তা) নারীদেরকে সেখানেই রাখো যেখানে তোমরা তোমাদের সাধ্যানুযায়ী অবস্থান করো এবং তাদেরকে কষ্ট দিয়ে (তাদের থাকার জায়গা) সংকটাপন্ন করো না। আর যদি তারা গর্ভবর্তী হয় তবে সন্তান জন্ম দেয়া পর্যন্ত তাদের জন্যে ব্যয় করতে থাকো। অতঃপর যদি তারা তোমাদের জন্যে (সন্তানকে) স্তন্য দান করে, তবে তাদেরকে এর বিনিময় পরিশোধ করো এবং পরস্পরে (যথারীতি) সঙ্গতভাবে পরামর্শ করো। আর যদি তোমরা পরস্পরে কঠিন অবস্থা অনুভব করো, তবে তাকে অপর (কোনো) নারী দুগ্ধ পান করাবে।

(الطَّلاَق، 65 : 6)
لِیُنۡفِقۡ ذُوۡ سَعَۃٍ مِّنۡ سَعَتِہٖ ؕ وَ مَنۡ قُدِرَ عَلَیۡہِ رِزۡقُہٗ فَلۡیُنۡفِقۡ مِمَّاۤ اٰتٰىہُ اللّٰہُ ؕ لَا یُکَلِّفُ اللّٰہُ نَفۡسًا اِلَّا مَاۤ اٰتٰىہَا ؕ سَیَجۡعَلُ اللّٰہُ بَعۡدَ عُسۡرٍ یُّسۡرًا ٪﴿۷﴾

7. صاحبِ وسعت کو اپنی وسعت (کے لحاظ) سے خرچ کرنا چاہئے، اور جس شخص پر اُس کا رِزق تنگ کر دیا گیا ہو تو وہ اُسی (روزی) میں سے (بطورِ نفقہ) خرچ کرے جو اُسے اللہ نے عطا فرمائی ہے۔ اللہ کسی شخص کو مکلّف نہیں ٹھہراتا مگر اسی قدر جتنا کہ اُس نے اسے عطا فرما رکھا ہے، اللہ عنقریب تنگی کے بعد کشائش پیدا فرما دے گاo

7. The affluent one should spend (according to) his means. And whoever is provided sustenance scarcely, let him spend (on her maintenance) out of the provision which Allah has given him. Allah does not burden anyone beyond what He has given him. Allah will soon bring about ease after hardship.

7. Liyunfiq thoo saAAatin min saAAatihi waman qudira AAalayhi rizquhu falyunfiq mimma atahu Allahu la yukallifu Allahu nafsan illa ma ataha sayajAAalu Allahu baAAda AAusrin yusran

7. Den velstående må gi ifølge sin velstand. Og den hvis forsyning er blitt gjort trang for ham, bør gi (henne bidrag) av den (forsyningen) Allah har gitt ham. Allah holder ingen person under belastning, men kun såpass som Han har tildelt ham. Snart vil Allah skape etter tranghet, romslighet.

7. साहिबे वुस्अ़त को अपनी वुस्अ़त (के लिहाज़) से ख़र्च करना चाहिये, और जिस शख़्स पर उसका रिज़्क़ तंग कर दिया गया हो तो वोह उसी (रोज़ी) में से (बतौरे नफक़ा) ख़र्च करे जो उसे अल्लाह ने अ़ता फरमाई है। अल्लाह किसी शख़्स को मुकल्लफ नहीं ठहराता मगर उसी क़द्र जितना कि उसने उसे अ़ता फरमा रखा है, अल्लाह अ़नक़रीब तंगी के बाद कुशाइश पैदा फरमा देगा।

৭. সামর্থ্যবান তার নিজ সামর্থ্য অনুযায়ী খরচ করবে। আর যার জীবনোপকরণ সীমিত সে (ভরণপোষণ হিসেবে) তা থেকে ব্যয় করবে আল্লাহ্ তাকে যা দিয়েছেন। আল্লাহ্ কাউকে তদপেক্ষা বেশি দায়িত্ব চাপিয়ে দেন না যতটুকু তিনি তাকে দিয়েছেন। আল্লাহ্ অচিরেই কষ্টের পর স্বস্তি দান করবেন।

(الطَّلاَق، 65 : 7)
وَ کَاَیِّنۡ مِّنۡ قَرۡیَۃٍ عَتَتۡ عَنۡ اَمۡرِ رَبِّہَا وَ رُسُلِہٖ فَحَاسَبۡنٰہَا حِسَابًا شَدِیۡدًا ۙ وَّ عَذَّبۡنٰہَا عَذَابًا نُّکۡرًا ﴿۸﴾

8. اور کتنی ہی بستیاں ایسی تھیں جن (کے رہنے والوں) نے اپنے رب کے حکم اور اُس کے رسولوں سے سرکشی و سرتابی کی تو ہم نے اُن کا سخت حساب کی صورت میں محاسبہ کیا اور انہیں ایسے سخت عذاب میں مبتلا کیا جو نہ دیکھا نہ سنا گیا تھاo

8. And how many towns there were (the inhabitants of) which disobeyed and revolted against the command of their Lord and His Messengers! So We called them to account in the shape of fierce accountability, and seized them with such a severe torment as was never seen or even heard of.

8. Wakaayyin min qaryatin AAatat AAan amri rabbiha warusulihi fahasabnaha hisaban shadeedan waAAaththabnaha AAathaban nukran

8. Og hvor mange byer det var hvis (beboere) viste gjenstridighet mot sin Herres befaling og mot sendebudene Hans, så tok Vi dem inn til avregning med et strengt oppgjør og tok dem fatt med en slik pine som aldri var sett eller hørt.

8. और कितनी ही बस्तियां ऐसी थीं जिन (के रहने वालों) ने अपने रब के हुक्म और उसके रसूलों से सरकशिओ सरताबी की तो हमने उनका सख़्त हिसाब की सूरत में मुहासिबा किया और उन्हें ऐसे सख़्त अ़ज़ाब में मुब्तला किया जो न देखा न सुना गया था।

৮. আর কতো জনপদ ছিল যারা (অর্থাৎ জনপদের অধিবাসীরা) তাদের প্রতিপালক এবং তাদের রাসূলগণের নির্দেশের অবাধ্য হয়েছিল এবং বিদ্রোহ করেছিল। ফলে আমরা তাদেরকে কঠোর হিসাবে পাকড়াও করেছিলাম এবং তাদেরকে এমন প্রচন্ড শাস্তি দিয়েছিলাম যা দেখাও যায়নি, শুনাও যায়নি।

(الطَّلاَق، 65 : 8)
اَعَدَّ اللّٰہُ لَہُمۡ عَذَابًا شَدِیۡدًا ۙ فَاتَّقُوا اللّٰہَ یٰۤاُولِی الۡاَلۡبَابِ ۬ۚۖۛ الَّذِیۡنَ اٰمَنُوۡا ؕ۟ۛ قَدۡ اَنۡزَلَ اللّٰہُ اِلَیۡکُمۡ ذِکۡرًا ﴿ۙ۱۰﴾

10. اللہ نے اُن کے لئے (آخرت میں بھی) سخت عذاب تیار کر رکھا ہے۔ سو اللہ سے ڈرتے رہا کرو اے عقل والو! جو ایمان لے آئے ہو، بیشک اللہ نے تمہاری (ہی) طرف نصیحتِ (قرآن) کو نازل فرمایا ہےo

10. Allah has prepared for them severe torment (in the Hereafter as well). So keep fearing Allah, O men of reason, you who have believed. No doubt it is you towards whom Allah has sent down the Reminder (the Qur’an),

10. aAAadda Allahu lahum AAathaban shadeedan faittaqoo Allaha ya olee alalbabi allatheena amanoo qad anzala Allahu ilaykum thikran

10. Allah har forberedt en streng pine for dem. Så alltid frykt Allah, å, dere visdomsrike som har antatt troen! I sannhet, det er dere Allah har nedsendt formaningen (Koranen) til

10. अल्लाह ने उनके लिए (आख़िरत में भी) सख़्त अ़ज़ाब तैयार कर रखा है। सो अल्लाह से डरते रहा करो ऐ अ़क़्ल वालो! जो ईमान ले आए हो, बेशक अल्लाह ने तुम्हारी (ही) तरफ नसीहत (क़ुरआन) को नाज़िल फरमाया है।

১০. আল্লাহ্ তাদের জন্যে (আখেরাতেও) কঠিন শাস্তি প্রস্তুত রেখেছেন। সুতরাং আল্লাহ্কে ভয় করতে থাকো, হে বোধসম্পন্ন ব্যক্তিগণ, যারা ঈমান আনয়ন করেছো। নিশ্চয়ই আল্লাহ্ তোমাদেরই প্রতি অবতীর্ণ করেছেন (কুরআনের) উপদেশ।

(الطَّلاَق، 65 : 10)
رَّسُوۡلًا یَّتۡلُوۡا عَلَیۡکُمۡ اٰیٰتِ اللّٰہِ مُبَیِّنٰتٍ لِّیُخۡرِجَ الَّذِیۡنَ اٰمَنُوۡا وَ عَمِلُوا الصّٰلِحٰتِ مِنَ الظُّلُمٰتِ اِلَی النُّوۡرِ ؕ وَ مَنۡ یُّؤۡمِنۡۢ بِاللّٰہِ وَ یَعۡمَلۡ صَالِحًا یُّدۡخِلۡہُ جَنّٰتٍ تَجۡرِیۡ مِنۡ تَحۡتِہَا الۡاَنۡہٰرُ خٰلِدِیۡنَ فِیۡہَاۤ اَبَدًا ؕ قَدۡ اَحۡسَنَ اللّٰہُ لَہٗ رِزۡقًا ﴿۱۱﴾

11. (اور) رسول (صلی اللہ علیہ وآلہ وسلم) کو (بھی بھیجا ہے) جو تم پر اللہ کی واضح آیات پڑھ کر سناتے ہیں تاکہ اُن لوگوں کو جو ایمان لائے ہیں اور نیک اعمال کرتے ہیں تاریکیوں سے نکال کر روشنی کی طرف لے جائے، اور جو شخص اللہ پر ایمان رکھتا ہے اور نیک عمل کرتا ہے وہ اسے ان جنتوں میں داخل فرمائے گا جن کے نیچے سے نہریں رواں ہیں وہ ان میں ہمیشہ رہنے والے ہیں، بیشک اللہ نے اُس کے لئے نہایت عمدہ رزق (تیار کر) رکھا ہےo

11. (And has also sent) the Messenger (blessings and peace be upon him), who recites to you clear Verses so that he may take those who have believed and do pious deeds from darkness to light. And he who believes in Allah and does pious deeds, He will admit him to the Gardens with streams flowing under them. They will live in them forever. Indeed, Allah has (prepared) for him excellent sustenance.

11. Rasoolan yatloo AAalaykum ayati Allahi mubayyinatin liyukhrija allatheena amanoo waAAamiloo alssalihati mina alththulumati ila alnnoori waman yumin biAllahi wayaAAmal salihan yudkhilhu jannatin tajree min tahtiha alanharu khalideena feeha abadan qad ahsana Allahu lahu rizqan

11. (og også sendt) et Sendebud (ﷺ), som resiterer Allahs innlysende åpenbaringer for dere, for å føre ut dem som har antatt troen og handler rettskaffent, fra mørket til lyset. Og den som tror på Allah og handler rettskaffent, vil Han føre inn i hager som det flyter elver under; for alltid skal de være der. Uten tvil, Allah har (gjort klar) for ham en glimrende forsyning.

11. (और) रसूल (सल्लल्लाहु अ़लैहि व सल्लम) को (भी भेजा है) जो तुम पर अल्लाह की वाज़ेह आयात पढ़कर सुनाते हैं ताकि उन लोगों को जो ईमान लाए हैं और नेक आ’मल करते हैं तारीकियों से निकालकर रौशनी की तरफ ले जाए, और जो शख़्स अल्लाह पर ईमान रखता है और नेक अ़मल करता है वोह उसे उन जन्नतों में दाख़िल फरमाएगा जिनके नीचे से नहरें रवां हैं वोह उनमें हमेशा रहने वाले हैं, बेशक अल्लाह ने उसके लिए निहायत उम्दा रिज़्क़ (तैयार कर) रखा है।

১১. (আর) রাসূল (সাল্লাল্লাহু আলাইহি ওয়া আলিহী ওয়াসাল্লামকেও প্রেরণ করা হয়েছে), যিনি তোমাদের কাছে আল্লাহ্‌র সুস্পষ্ট আয়াতসমূহ পাঠ করেন, যারা ঈমান এনেছে এবং সৎকর্ম করে তাদেরকে অন্ধকার থেকে আলোতে আনয়ন করার জন্যে। আর যে আল্লাহ্‌র উপর বিশ্বাস রাখে এবং সৎকর্ম করে, তিনি তাকে প্রবেশ করাবেন জান্নাতে, যার তলদেশে স্রোতধারা প্রবাহিত; তারা তাতে চিরকাল অবস্থান করবে। নিশ্চয়ই আল্লাহ্ তার জন্যে (প্রস্তুত) রেখেছেন অতি উত্তম রিযিক।

(الطَّلاَق، 65 : 11)
اَللّٰہُ الَّذِیۡ خَلَقَ سَبۡعَ سَمٰوٰتٍ وَّ مِنَ الۡاَرۡضِ مِثۡلَہُنَّ ؕ یَتَنَزَّلُ الۡاَمۡرُ بَیۡنَہُنَّ لِتَعۡلَمُوۡۤا اَنَّ اللّٰہَ عَلٰی کُلِّ شَیۡءٍ قَدِیۡرٌ ۬ۙ وَّ اَنَّ اللّٰہَ قَدۡ اَحَاطَ بِکُلِّ شَیۡءٍ عِلۡمًا ﴿٪۱۲﴾

12. اللہ (ہی) ہے جس نے سات آسمان پیدا فرمائے اور زمین (کی تشکیل) میں بھی انہی کی مِثل (تہ بہ تہ سات طبقات بنائے)، ان کے درمیان (نظامِ قدرت کی تدبیر کا) امر اترتا رہتا ہے تاکہ تم جان لو کہ اللہ ہر چیز پر بڑا قادر ہے، اور یہ کہ اللہ نے ہر چیز کا اپنے علم سے احاطہ فرما رکھا ہے (یعنی آنے والے زمانوں میں جب سائنسی اکتشافات کامل ہوں گے تو تمہیں اللہ کی قدرت اور علمِ محیط کی عظمت کا اندازہ ہو جائے گا کہ کس طرح اُس نے صدیوں قبل ان حقائق کو تمہارے لئے بیان فرما رکھا ہے)o

12. Allah (alone) has created seven heavens and (brought about seven strata layer upon layer also whilst creating) the earth like them. And the command (i.e., phenomenon of coordination in the system of nature) continues to operate amongst them so that you may know that Allah has absolute power over everything, and that Allah has encompassed everything with His Knowledge (i.e., when scientific explorations will culminate, you will then perceive the glory of Allah’s power and His All-Encompassing knowledge as to how He has described the realities of His creation centuries before).

12. Allahu allathee khalaqa sabAAa samawatin wamina alardi mithlahunna yatanazzalu alamru baynahunna litaAAlamoo anna Allaha AAala kulli shayin qadeerun waanna Allaha qad ahata bikulli shayin AAilman

12. Allah alene er Den som har skapt de syv himler og (formet) jorden også som dem (i syv lagvise lag). Befalingen (av verdensaltets plan) nedstiger mellom dem for at dere skal vite at Allah har fullstendig makt over alle ting, og at Allah har omsluttet alt med Sin viten (i den kommende tiden når vitenskapens oppdagelser vil stemme, så vil dere fatte Allahs allmakts og omsluttende vitens storhet, at Han har klargjort disse realitetene for dere århundrer før).

12. अल्लाह (ही) है जिसने सात आस्मान पैदा फरमाए और ज़मीन (की तश्कील) में भी उन्ही की मिस्ल (तह-ब-तह सात तब्क़ात बनाए), उनके दर्मियान (निज़ामे कु़दरत की तद्‌बीर का) अम्र उतरता रहता है ताकि तुम जान लो कि अल्लाह हर चीज़ पर बड़ा क़ादिर है, और ये कि अल्लाह ने हर चीज़ का अपने इल्म से इहाता फरमा रखा है। (यानी आने वाले ज़मानों में जब साइन्सी इक्तिशाफात कामिल होंगे तो तुम्हें अल्लाह की क़ुदरत और इल्मे मुहीत की अ़ज़्मत का अंदाज़ा हो जाएगा कि किस तरह उसने सदियों क़ब्ल इन हक़ाइक़ को तुम्हारे लिए बयान फरमा रखा है) ।

১২. আল্লাহ্ই সৃষ্টি করেছেন সপ্তাকাশ এবং এগুলোর অনুরূপ (সপ্ত স্তর বিশিষ্ট) পৃথিবী। এসবের মাঝে (প্রকৃতির শৃঙ্খলা পরিচালনার) নির্দেশ অবতীর্ণ হতে থাকে, যাতে তোমরা জানতে পারো যে, আল্লাহ্ সবকিছুর উপর সর্বশক্তিমান এবং এই যে, আল্লাহ্ সকল কিছু স্বীয় জ্ঞান দ্বারা পরিবেষ্টন করে আছেন। (অর্থাৎ পরবর্তীকালে যখন বিজ্ঞান উন্নতি লাভ করবে, তখন আমরা আল্লাহ্‌র কুদরত এবং পরিবেষ্টনী জ্ঞানের মহত্ব কিছুটা বুঝতে পারবো যে কিভাবে তিনি শত শত বছর পূর্বে সেসব বাস্তবতা বর্ণনা করেছেন।)

(الطَّلاَق، 65 : 12)