Play Copy
فَاِذَا جَآءَتۡہُمُ الۡحَسَنَۃُ قَالُوۡا لَنَا ہٰذِہٖ ۚ وَ اِنۡ تُصِبۡہُمۡ سَیِّئَۃٌ یَّطَّیَّرُوۡا بِمُوۡسٰی وَ مَنۡ مَّعَہٗ ؕ اَلَاۤ اِنَّمَا طٰٓئِرُہُمۡ عِنۡدَ اللّٰہِ وَ لٰکِنَّ اَکۡثَرَہُمۡ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿۱۳۱﴾

131. پھر جب انہیں آسائش پہنچتی تو کہتے: یہ ہماری اپنی وجہ سے ہے۔ اور اگر انہیں سختی پہنچتی، وہ موسٰی (علیہ السلام) اور ان کے (ایمان والے) ساتھیوں کی نسبت بدشگونی کرتے، خبردار! ان کا شگون (یعنی شامتِ اَعمال) تو اللہ ہی کے پاس ہے مگر ان میں سے اکثر لوگ علم نہیں رکھتےo

131. But whenever relief reached them, they would say: ‘This is owing to us.’ And when adversity befell them, they would ascribe it as an ill-omen to Musa (Moses) and his companions (of faith). Beware! Their omen (i.e., the evil outcome of their doings) lies with Allah alone. But most of them do not know.

131. Faitha jaathumu alhasanatu qaloo lana hathihi wain tusibhum sayyiatun yattayyaroo bimoosa waman maAAahu ala innama tairuhum AAinda Allahi walakinna aktharahum la yaAAlamoona

131. Når noe godt nådde dem, sa de: «Dette er takket være oss!» Og hvis noen motgang rammet dem, beskyldte de Moses og dem som var med ham (i troen) for sin ulykkelige skjebne. Ta dere i akt! Deres ulykkelige skjebne (utfallet av deres onde gjerninger) er hos Allah alene, men de fleste av dem vet ikke det.

131. फिर जब उन्हें आसाइश पहुंचती तो कहते: ये हमारी अपनी वजह से है, और अगर उन्हें सख़्ती पहुंचती वोह मूसा (अ़लैहिस्सलाम) और उनके (ईमान वाले) साथियों की निस्बत बद शगूनी करते, ख़बरदार उनका शगून (यानी शामते आमाल) तो अल्लाह ही के पास है मगर उनमें से अक्सर लोग इल्म नहीं रखते।

১৩১. অতঃপর যখন তাদের নিকট প্রশান্তি পৌঁছতো তখন তারা বলতো, ‘এটি আমাদের নিজেদের জন্যে।’ আর যদি তাদের উপর অশান্তি আপতিত হতো, তারা একে মূসা (আলাইহিস সালাম) ও তাঁর (ঈমানদার) সাথীদের সাথে অশুভ লক্ষণ হিসেবে যুক্ত করতো। সাবধান! তাদের শুভাশুভ (অর্থাৎ আমলের মন্দ পরিণতি) তো আল্লাহ্‌রই নিকট। কিন্তু তাদের অধিকাংশই জানে না।

(الْأَعْرَاف، 7 : 131)