Surah al-Hajj with Urdu Translation

Irfan-ul-Quran
  • 17پارہ نمبر
  • 78آيات
  • 10رکوع
  • 103ترتيب نزولي
  • 22ترتيب تلاوت
  • مدنیسورہ
or

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

اُذِنَ لِلَّذِیۡنَ یُقٰتَلُوۡنَ بِاَنَّہُمۡ ظُلِمُوۡا ؕ وَ اِنَّ اللّٰہَ عَلٰی نَصۡرِہِمۡ لَقَدِیۡرُۨ ﴿ۙ۳۹﴾

39. ان لوگوں کو (اب اپنے دفاع کے لیے جنگ کی) اجازت دے دی گئی ہے جن پر (ناحق) جنگ مسلط کردی گئی ہے، (اور یہ اجازت) اِس وجہ سے (دی گئی ہے) کہ ان پر ظلم کیا گیا، اور بے شک اللہ ان (مظلوموں) کی مدد پر بڑا قادر ہےo

39. Permission (to fight in self-defence) is granted to those upon whom war is imposed, for they have been wronged. And Allah is indeed All-Capable of helping them.

39. Permission (to fight in defence) is granted to those upon whom war is imposed because they have been wronged. And Allah is indeed Well Able to help them.

39. Othina lillatheena yuqataloona biannahum thulimoo wainna Allaha AAala nasrihim laqadeerun

39. Det er gitt tillatelse (til kamp i selvforsvar mot uorden og undertrykkelse) til dem som blir kjempet mot (på urett vis), fordi det er blitt begått ondskap mot dem. Og sannelig, Allah er allevnende til å hjelpe dem (dem som opplever ondskap).

39. उन लोगों को (अब अपने दिफाअ़ के लिये जंग की) इजाज़त दे दी गई है जिन पर (नाहक़) जंग मुसल्लत कर दी गई है, (और ये इजाज़त) इस वजह से (दी गई है) कि उन पर ज़ुल्म किया गया, और बेशक अल्लाह उन (मज़्लूमों) की मदद पर बड़ा क़ादिर है।

৩৯. (অপকর্ম, ধ্বংস ও নিপীড়নের বিরুদ্ধে জিহাদের) অনুমতি দেয়া হয়েছে সে সকল লোককে যাদের সাথে (অন্যায়ভাবে) যুদ্ধ করা হয়েছে, কারণ, তাদের উপর যুলুম করা হয়েছে। আর নিশ্চয়ই আল্লাহ্ এদেরকে (অত্যাচারিতদেরকে) সাহায্যের ক্ষেত্রে সম্যক সক্ষম।

(الْحَجّ، 22 : 39)
الَّذِیۡنَ اُخۡرِجُوۡا مِنۡ دِیَارِہِمۡ بِغَیۡرِ حَقٍّ اِلَّاۤ اَنۡ یَّقُوۡلُوۡا رَبُّنَا اللّٰہُ ؕ وَ لَوۡ لَا دَفۡعُ اللّٰہِ النَّاسَ بَعۡضَہُمۡ بِبَعۡضٍ لَّہُدِّمَتۡ صَوَامِعُ وَ بِیَعٌ وَّ صَلَوٰتٌ وَّ مَسٰجِدُ یُذۡکَرُ فِیۡہَا اسۡمُ اللّٰہِ کَثِیۡرًا ؕ وَ لَیَنۡصُرَنَّ اللّٰہُ مَنۡ یَّنۡصُرُہٗ ؕ اِنَّ اللّٰہَ لَقَوِیٌّ عَزِیۡزٌ ﴿۴۰﴾

40. (یہ) وہ لوگ ہیں جو اپنے گھروں (وطن) سے ناحق نکالے گئے صرف اس بنا پر کہ وہ کہتے تھے کہ ہمارا رب اللہ ہے، اور اگر اللہ انسانی طبقات میں سے بعض کو بعض کے ذریعے (قیامِ اَمن کی جدوجہد کی صورت میں) ہٹاتا نہ رہتا تو خانقاہیں اور گرجے اور کلیسے اور مسجدیں (یعنی تمام ادیان کے مذہبی مراکز اور عبادت گاہیں) مسمار اور ویران کر دی جاتیں جن میں کثرت سے اللہ کے نام کا ذکر کیا جاتا ہے، اور جو شخص اللہ (کے دین) کی مدد کرتا ہے یقینًا اللہ اس کی مدد فرماتا ہے۔ بے شک اللہ ضرور (بڑی) قوت والا (سب پر) غالب ہےo

40. They are the ones who were unjustly expelled from their homes only because they said: ‘Our Lord is Allah.’ Had Allah not defended the people from one another, many monasteries, churches, synagogues and mosques would have been destroyed, where Allah’s Name is mentioned abundantly. And Allah will surely help those who help His cause. Indeed, Allah is All-Strong, All-Mighty.

40. They are those who were unjustly expelled from their homes simply because they said: ‘Our Lord is Allah.’ And had Allah not been repelling one (aggressive) class of human society by the other (through defensive struggle), the cloisters (temples), synagogues, churches and mosques (i.e., religious centres and places of worship of all religions) would have been ruined where Allah’s Name is abundantly commemorated. And whoever helps (the Din [Religion] of) Allah, Allah surely helps him. Allah is indeed All-Powerful, Ever-Dominant.

40. Allatheena okhrijoo min diyarihim bighayri haqqin illa an yaqooloo rabbuna Allahu walawla dafAAu Allahi alnnasa baAAdahum bibaAAdin lahuddimat sawamiAAu wabiyaAAun wasalawatun wamasajidu yuthkaru feeha ismu Allahi katheeran walayansuranna Allahu man yansuruhu inna Allaha laqawiyyun AAazeezun

40. (Disse som lever undertrykket i ondskap, er) de som ble drevet ut fra hjemmene sine uten noen rettferdig grunn, men bare fordi de sa: «Herren vår er Allah (de nektet å underkaste seg falskhetens lydighet)!» Og hvis Allah ikke hadde fjernet menneskegrupper, noen av dem ved andre (gjennom kamp og revolusjonerende strev), ville klostrene og kirkene og synagogene og moskeene (alle levemåters religiøse bedehus og institutter) vært ødelagt hvori Allahs navn blir nevnt rikelig. Og den som hjelper Allah (Allahs utvalgte levemåte), ham hjelper i sannhet Allah. Sannelig, Allah er visselig overhendig, allmektig (samfunnets velvære kan overleve og vare først når man revolusjonerer ved å la sannheten støte sammen med falskheten).

40. (ये) वोह लोग हैं जो अपने घरों (वतन) से नाहक़ निकाले गए सिर्फ़ इस बिना पर कि वोह कहते थे कि हमारा रब अल्लाह है, और अगर अल्लाह इंसानी तबक़ात में से बा’ज़ को बा’ज़ के ज़रीए (क़यामे अम्न की जिद्दो जहद की सूरत में) हटाता न रहता तो ख़ानक़ाहें और गिर्जे और कलीसे और मस्जिदें (यानी तमाम अद्‌यान के मज़हबी मराकिज़ और इबादतगाहें) मिस्मार और वीरान कर दी जातीं जिनमें कसरत से अल्लाह के नाम का ज़िक्र किया जाता है, और जो शख़्स अल्लाह (के दीन) की मदद करता है यक़ीनन अल्लाह उसकी मदद फरमाता है। बेशक अल्लाह ज़रूर (बड़ी) क़ुव्वत वाला (सब पर) ग़ालिब है।

৪০. (এরা) সেসব লোক যাদেরকে তাদের গৃহ থেকে অন্যায়ভাবে বহিষ্কার করা হয়েছিল, কেবল এ কারণে যে, তারা বলতো, ‘আমাদের প্রতিপালক আল্লাহ্’ (অর্থাৎ তারা বাতিলের আনুগত্য মেনে নিতে অস্বীকার করেছিল)। আর যদি আল্লাহ্ মানব জাতির এক দলকে অন্য দলের মাধ্যমে (জিহাদ ও বৈপ্লবিক চেষ্টা-প্রচেষ্টার মাধ্যমে) না হঠাতেন তাহলে খানকাহ্, গির্জা, ইহুদিদের উপাসনালয় এবং মসজিদসমূহ (অর্থাৎ সকল ধর্মের ধর্মীয় কেন্দ্রস্থল ও ইবাদতস্থল), যেগুলোতে অধিক পরিমাণে আল্লাহ্‌র নাম স্মরণ করা হয় তা ধ্বংস ও বিরান করে দেয়া হতো। আর যে ব্যক্তি আল্লাহ্ (তা’আলার দ্বীন)-কে সাহায্য করে নিশ্চয়ই আল্লাহ্ তাকে সাহায্য করেন। নিশ্চয়ই আল্লাহ্ সর্বশক্তিমান, (সকলের উপর) আধিপত্যশীল। (যেন সত্য ও মিথ্যার দ্বন্দ্ব ও সংঘাতের বৈপ্লবিক প্রক্রিয়াতেই সত্যের বহাল থাকা সম্ভব।)

(الْحَجّ، 22 : 40)
اَلَّذِیۡنَ اِنۡ مَّکَّنّٰہُمۡ فِی الۡاَرۡضِ اَقَامُوا الصَّلٰوۃَ وَ اٰتَوُا الزَّکٰوۃَ وَ اَمَرُوۡا بِالۡمَعۡرُوۡفِ وَ نَہَوۡا عَنِ الۡمُنۡکَرِ ؕ وَ لِلّٰہِ عَاقِبَۃُ الۡاُمُوۡرِ ﴿۴۱﴾

41. (یہ اہلِ حق) وہ لوگ ہیں کہ اگر ہم انہیں زمین میں اقتدار دے دیں (تو) وہ نماز (کا نظام) قائم کریں اور زکوٰۃ کی ادائیگی (کا انتظام) کریں اور (پورے معاشرے میں نیکی اور) بھلائی کا حکم کریں اور (لوگوں کو) برائی سے روک دیں، اور سب کاموں کا انجام اللہ ہی کے اختیار میں ہےo

41. (They are) those who, if We granted them power in the land, will establish the prayer, give the alms due, enjoin good and forbid evil. And to Allah is the end of all affairs.

41. (These men of truth) are those who, if We establish their rule in the earth, will establish (systems of) Prayer, (organize and control) the paying of Zakat (the Alms-due), enjoin righteousness (and piousness in the whole society) and forbid (people from) evil. And the result of all the endeavours is in the control of Allah.

41. Allatheena in makkannahum fee alardi aqamoo alssalata waatawoo alzzakata waamaroo bialmaAAroofi wanahaw AAani almunkari walillahi AAaqibatu alomoori

41. (Disse sannhetens folk er) de som hvis Vi gir dem autoritet i landet, (så ordner de et system) for tidebønnens forrettelse og (tilrettelegger et system) for det pålagte bidraget og pålegger det rette (og det fromme i hele samfunnet) og forbyr (folk) det urette. Og alle affærers ende hviler i Allahs makt.

41. (ये अह्‌ले हक़) वोह लोग हैं कि अगर हम उन्हें ज़मीन में इक़्तिदार दे दें (तो) वोह नमाज़ (का निज़ाम) क़ाइम करें और ज़कात की अदायगी का इन्तिज़ाम करें और (पूरे मुआशरे में नेकी और) भलाई का हुक्म करें और (लोगों को) बुराई से रोक दें, और सब कामों का अंजाम अल्लाह ही के इख़्तियार में है।

৪১. (এরা সত্যানুসন্ধানী) সেসব লোক, যদি আমরা তাদেরকে পৃথিবীতে ক্ষমতা প্রদান করি (তবে) তারা নামায (আদায়ের পদ্ধতি) প্রতিষ্ঠা করবে, যাকাত আদায় (করার ব্যবস্থা) করবে এবং (পুরো সমাজে সৎকর্ম এবং) কল্যাণের নির্দেশ দেবে এবং (মানুষকে) অপছন্দনীয় বিষয় থেকে প্রতিহত করবে। আর সকল কাজের পরিণাম আল্লাহ্‌রই নিয়ন্ত্রণে রয়েছে।

(الْحَجّ، 22 : 41)
وَ اِنۡ یُّکَذِّبُوۡکَ فَقَدۡ کَذَّبَتۡ قَبۡلَہُمۡ قَوۡمُ نُوۡحٍ وَّ عَادٌ وَّ ثَمُوۡدُ ﴿ۙ۴۲﴾

42. اور اگر یہ (کفار) آپ کو جھٹلاتے ہیں تو ان سے پہلے قومِ نوح اور عاد و ثمود نے بھی (اپنے رسولوں کو) جھٹلایا تھاo

42. And if they deny you (now), then (already) the people of Nuh (Noah) have denied before them, and ‘Ad and Thamud (too).

42. And if these (disbelievers) reject you, then the people of Nuh (Noah) and ‘Ad and Thamud (also) denied (their Prophets),

42. Wain yukaththibooka faqad kaththabat qablahum qawmu noohin waAAadun wathamoodu

42. Og hvis de (vantro) forsverger deg, så forsverget også Noahs folk, og ‛Ād og Thamōd (sine sendebud) før dem også,

42. और अगर ये (कुफ्फार) आपको झुटलाते हैं तो उनसे पहले क़ौमे नूह और आदो समूद ने भी (अपने रसूलों को) झुटलाया था।

৪২. আর যদি এ সকল (কাফের) আপনাকে মিথ্যাপ্রতিপন্ন করে, তবে তাদের পূর্বে নূহ (আলাইহিস সালাম), ’আদ এবং সামূদের সম্প্রদায়ও (তাদের রাসূলগণকে) মিথ্যাপ্রতিপন্ন করেছিল।

(الْحَجّ، 22 : 42)
وَّ اَصۡحٰبُ مَدۡیَنَ ۚ وَ کُذِّبَ مُوۡسٰی فَاَمۡلَیۡتُ لِلۡکٰفِرِیۡنَ ثُمَّ اَخَذۡتُہُمۡ ۚ فَکَیۡفَ کَانَ نَکِیۡرِ ﴿۴۴﴾

44. اور باشندگانِ مدین نے (بھی جھٹلایا تھا) اور موسٰی (علیہ السلام) کو بھی جھٹلایا گیا سو میں (ان سب) کافروں کو مہلت دیتا رہا پھر میں نے انہیں پکڑ لیا، پھر (بتائیے) میرا عذاب کیسا تھاo

44. And the inhabitants of Madyan ([Midian] did the same thing). And Musa (Moses) was also denied. But I granted respite to the disbelievers. Then, I overtook them (with punishment). So how terrible was My retribution!

44. And the inhabitants of Madyan (too belied). And Musa (Moses) was also rejected. So I kept giving respite to (all) the disbelievers. Ultimately, I seized them. (Say) how terrible was My punishment!

44. Waashabu madyana wakuththiba moosa faamlaytu lilkafireena thumma akhathtuhum fakayfa kana nakeeri

44. og Midjans beboere (forsverget også), og Moses ble også forsverget. Jeg ga alle disse vantro utsettelse, men så tok Jeg dem fatt! (Fortell) nå, hvordan var vel min pine!

44. और बाशिन्दगाने मद्‌यन ने (भी झुटलाया था) और मूसा (अ़लैहिस्सलाम) को भी झुटलाया गया सो मैं (उन सब) काफिरों को मोहलत देता रहा फिर मैंने उन्हें पकड़ लिया, फिर (बताइए) मेरा अ़ज़ाब कैसा था?

৪৪. আর মাদইয়ানের বাসিন্দারাও (মিথ্যাপ্রতিপন্ন করেছিল) এবং মূসা (আলাইহিস সালাম)-কেও মিথ্যাবাদী বলা হয়েছিল। সুতরাং আমি (সে) কাফেরদেরকে অবকাশ দিয়েছিলাম, অতঃপর তাদেরকে পাকড়াও করেছিলাম। (বলুন) আমার শাস্তি কেমন ছিল!

(الْحَجّ، 22 : 44)
فَکَاَیِّنۡ مِّنۡ قَرۡیَۃٍ اَہۡلَکۡنٰہَا وَ ہِیَ ظَالِمَۃٌ فَہِیَ خَاوِیَۃٌ عَلٰی عُرُوۡشِہَا وَ بِئۡرٍ مُّعَطَّلَۃٍ وَّ قَصۡرٍ مَّشِیۡدٍ ﴿۴۵﴾

45. پھر کتنی ہی (ایسی) بستیاں ہیں جنہیں ہم نے ہلاک کر ڈالا اس حال میں کہ وہ ظالم تھیں پس وہ اپنی چھتوں پر گری پڑی ہیں اور (ان کی ہلاکت سے) کتنے کنویں بے کار (ہوگئے) اور کتنے مضبوط محل اجڑے پڑے (ہیں)o

45. How many towns have We destroyed while their inhabitants were wrongdoers, lying fallen on their roofs, and (their) deserted wells and lofty palaces (also)?

45. Then how many a town was there which We annihilated because they were oppressors! They are fallen down on their roofs. And, (owing to their devastation,) how many a well (was) deserted, and how many a strongly built castle (is) lying ruined (as an archeological site)!

45. Fakaayyin min qaryatin ahlaknaha wahiya thalimatun fahiya khawiyatun AAala AAurooshiha wabirin muAAattalatin waqasrin masheedin

45. Hvor mange byer har Vi ikke tilintetgjort mens de var ondskapsfulle? Nå ligger de falne i ruiner. Og hvor mange brønner ble ikke forlatt øde (av byenes tilintetgjørelse), og hvor mange velbygde slott ligger ikke i ruiner?

45. फिर कितनी ही (ऐसी) बस्तियां हैं जिन्हें हमने हलाक कर डाला इस हाल में कि वोह ज़ालिम थीं पस वोह अपनी छतों पर गिरी पड़ी हैं और (उनकी हलाकत से) कितने कुंवें बेकार (हो गए) और कितने मज़बूत महल उजड़े पड़े (हैं) ।

৪৫. অতঃপর (এমন) কতোই না জনপদ ছিল যেগুলোকে আমরা ধ্বংস করে দিয়েছি, কারণ তারা ছিল যালিম; সুতরাং তারা ছাদের উপর পড়ে রইলো, আর (তাদের ধ্বংসের কারণে) কতোই না কূপ পরিত্যাক্ত (হয়ে গিয়েছিল) এবং কতো সুদৃঢ় দূর্গ ধ্বংস্তুপে পরিণত হলো!

(الْحَجّ، 22 : 45)
اَفَلَمۡ یَسِیۡرُوۡا فِی الۡاَرۡضِ فَتَکُوۡنَ لَہُمۡ قُلُوۡبٌ یَّعۡقِلُوۡنَ بِہَاۤ اَوۡ اٰذَانٌ یَّسۡمَعُوۡنَ بِہَا ۚ فَاِنَّہَا لَا تَعۡمَی الۡاَبۡصَارُ وَ لٰکِنۡ تَعۡمَی الۡقُلُوۡبُ الَّتِیۡ فِی الصُّدُوۡرِ ﴿۴۶﴾

46. تو کیا انہوں نے زمین میں سیر و سیاحت نہیں کی کہ (شاید ان کھنڈرات کو دیکھ کر) ان کے دل (ایسے) ہو جاتے جن سے وہ سمجھ سکتے یا کان (ایسے) ہو جاتے جن سے وہ (حق کی بات) سن سکتے، تو حقیقت یہ ہے کہ (ایسوں کی) آنکھیں اندھی نہیں ہوتیں لیکن دل اندھے ہو جاتے ہیں جو سینوں میں ہیںo

46. Have they (the Meccans) not travelled through the land so that they may have hearts by which they may understand or ears by which they may hear? Indeed, it is not the eyes that turn blind, but the hearts become blind, which are in the breasts.

46. Have they not travelled in the land that (perhaps by seeing these ruins) their hearts should become (such) as to understand, or the ears (such) as to hear (the truth)? So the fact is that it is not the eyes (of such people) that are blind, but the hearts, which are in the breasts, turn blind.

46. Afalam yaseeroo fee alardi fatakoona lahum quloobun yaAAqiloona biha aw athanun yasmaAAoona biha fainnaha la taAAma alabsaru walakin taAAma alquloobu allatee fee alssudoori

46. Har de da ikke reist omkring på jorden? (Kanskje skulle, av at de så de ruinene) deres hjerte bli slik at de kunne ha forstått ved dem, eller ørene bli slik at de kunne ha hørt (sannhetens ord) ved dem? Men sannheten er at slikes øyne ikke er blinde; derimot blir hjertet i deres bryst blindt.

46. तो क्या उन्होने ज़मीन में सैरो सियाहत नहीं की कि (शायद उन खंडरात को देख कर) उनके दिल (ऐसे) हो जाते जिनसे वोह समझ सकते या कान (ऐसे) हो जाते जिनसे वोह (हक़ की बात) सुन सकते, तो हक़ीक़त ये है कि (ऐसों की) आंखें अंधी नहीं होतीं लेकिन दिल अंधे हो जाते हैं जो सीनों में हैं।

৪৬. তারা কি পৃথিবীতে ভ্রমণ করে না যে, (হয়তো সে সব ধ্বংসাবশেষ দেখে) তাদের অন্তর (এমন) হয় যা দ্বারা তারা অনুধাবন করতে পারে অথবা কর্ণসমূহ (এরূপ) হয় যা দ্বারা তারা (সত্যের কথা) শুনতে পারে? সুতরাং প্রকৃত বিষয় হলো যে, (এসব লোকদের) চক্ষু অন্ধ নয় বরং বক্ষস্থিত অন্তর অন্ধ।

(الْحَجّ، 22 : 46)
وَ یَسۡتَعۡجِلُوۡنَکَ بِالۡعَذَابِ وَ لَنۡ یُّخۡلِفَ اللّٰہُ وَعۡدَہٗ ؕ وَ اِنَّ یَوۡمًا عِنۡدَ رَبِّکَ کَاَلۡفِ سَنَۃٍ مِّمَّا تَعُدُّوۡنَ ﴿۴۷﴾

47. اور یہ آپ سے عذاب میں جلدی کے خواہش مند ہیں اور اللہ ہرگز اپنے وعدہ کی خلاف ورزی نہ کرے گا، اور (جب عذاب کا وقت آئے گا) تو (عذاب کا) ایک دن آپ کے رب کے ہاں ایک ہزار سال کی مانند ہے (اس حساب سے) جو تم شمار کرتے ہوo

47. They demand you to hasten the punishment, but Allah shall never break His promise. Indeed, a single day in the sight of your Lord is like a thousand years by your calculation.

47. And they seek from you torment in haste and Allah never goes against His promise. And (when the Hour of torment will come) then one day (of torment) with your Lord is like a thousand years according to your (scale of) counting.

47. WayastaAAjiloonaka bialAAathabi walan yukhlifa Allahu waAAdahu wainna yawman AAinda rabbika kaalfi sanatin mimma taAAuddoona

47. Og de ber deg om å framskynde pinen, men Allah bryter aldri løftet Sitt! Og en dag (pinens en dag) er lik tusen år hos Herren din (når pinens tid vil ankomme), ifølge deres regnemetode.

47. और ये आपसे अ़ज़ाब में जल्दी के ख़्वाहिशमंद हैं और अल्लाह हर्गिज़ अपने वादे की ख़िलाफ वर्जी न करेगा, और (जब अ़ज़ाब का वक़्त आएगा) तो (अ़ज़ाब का) एक दिन आपके रब के हां एक हज़ार साल की मानिन्द है (उस हिसाब से) जो तुम शुमार करते हो।

৪৭. আর তারা আপনার নিকট দ্রুত শাস্তি কামনা করে অথচ আল্লাহ্ কখনো তার অঙ্গীকারের বিপরীত করেন না। আর (যখন শাস্তির মূহুর্ত আসবে) তখন আপনার প্রতিপালকের (শাস্তির) একদিন হবে তোমাদের (হিসাবের) গণনায় এক হাজার বছরের সমান।

(الْحَجّ، 22 : 47)
وَ کَاَیِّنۡ مِّنۡ قَرۡیَۃٍ اَمۡلَیۡتُ لَہَا وَ ہِیَ ظَالِمَۃٌ ثُمَّ اَخَذۡتُہَا ۚ وَ اِلَیَّ الۡمَصِیۡرُ ﴿٪۴۸﴾

48. اور کتنی ہی بستیاں (ایسی) ہیں جن کو میں نے مہلت دی حالانکہ وہ ظالم تھیں پھر میں نے انہیں (عذاب کی) گرفت میں لے لیا، اور (ہر کسی کو) میری ہی طرف لوٹ کر آنا ہےo

48. How many towns did I grant respite while their inhabitants were wrongdoers? Then, I overtook it (with punishment). And towards Me is the destination.

48. And how many a town I gave respite whilst it was given to wrongdoing and then I seized it (with torment)! And to Me (everyone) has to return.

48. Wakaayyin min qaryatin amlaytu laha wahiya thalimatun thumma akhathtuha wailayya almaseeru

48. Og hvor mange byer har Jeg ikke gitt utsettelse til, enda de var ondskapsfulle? Men så tok Jeg dem fatt (med pinen), og hos Meg vil ferden (enhvers ferd) ta slutt!

48. और कितनी ही बस्तियां (ऐसी) हैं जिनको मैंने मोहलत दी हालांकि वोह ज़ालिम थीं फिर मैंने उन्हें (अ़ज़ाब की) गिरफ्त में ले लिया और (हर किसी को) मेरी ही तरफ लौट कर आना है।

৪৮. আর কতোই না জনপদ (এমন) রয়েছে যাদেরকে আমি অবকাশ দিয়েছিলাম, অথচ তারা ছিল যালিম; অতঃপর আমি তাদেরকে (শাস্তির মাধ্যমে) পাকড়াও করেছিলাম। আর আমারই দিকে (সকলের) প্রত্যাবর্তন।

(الْحَجّ، 22 : 48)