Surah al-Qasas with Urdu Translation

Irfan-ul-Quran
  • 20پارہ نمبر
  • 88آيات
  • 9رکوع
  • 49ترتيب نزولي
  • 28ترتيب تلاوت
  • مکیسورہ
or

اللہ کے نام سے شروع جو نہایت مہربان ہمیشہ رحم فرمانے والا ہے

In the Name of Allah, the Most Compassionate, the Ever-Merciful

نَتۡلُوۡا عَلَیۡکَ مِنۡ نَّبَاِ مُوۡسٰی وَ فِرۡعَوۡنَ بِالۡحَقِّ لِقَوۡمٍ یُّؤۡمِنُوۡنَ ﴿۳﴾

3. (اے حبیبِ مکرّم!) ہم آپ پر موسٰی (علیہ السلام) اور فرعون کے حقیقت پر مبنی حال میں سے ان لوگوں کے لئے کچھ پڑھ کر سناتے ہیں جو ایمان رکھتے ہیںo

3. We recite to you in truth some part of the story of Musa (Moses) and Pharaoh for people who believe.

3. (O Esteemed Beloved!) We recite to you from the true account of Musa (Moses) and Pharaoh for those who have believed.

3. Natloo AAalayka min nabai moosa wafirAAawna bialhaqqi liqawmin yuminoona

3. (Kjære ærverdige elskede ﷺ!) Vi resiterer for deg noe av historien om Moses og farao, som er basert på sannheten for det folk som har antatt troen.

3. (ऐ हबीबे मुकर्रम!) हम आप पर मूसा (अ़लैहिस्सलाम) और फिरऔन की हक़ीक़त पर मब्नी हाल में से उन लोगों के लिए कुछ पढ़कर सुनाते हैं जो ईमान रखते हैं।

৩. (হে সম্মানিত হাবীব!) আমরা আপনার নিকট মূসা (আলাইহিস সালাম) এবং ফেরাউনের প্রকৃত অবস্থা ঐসব লোকদের জন্যে কিছু পাঠ করে শুনাচ্ছি যারা ঈমান এনেছে।

(الْقَصَص، 28 : 3)
اِنَّ فِرۡعَوۡنَ عَلَا فِی الۡاَرۡضِ وَ جَعَلَ اَہۡلَہَا شِیَعًا یَّسۡتَضۡعِفُ طَآئِفَۃً مِّنۡہُمۡ یُذَبِّحُ اَبۡنَآءَہُمۡ وَ یَسۡتَحۡیٖ نِسَآءَہُمۡ ؕ اِنَّہٗ کَانَ مِنَ الۡمُفۡسِدِیۡنَ ﴿۴﴾

4. بیشک فرعون زمین میں سرکش و متکبّر (یعنی آمرِ مطلق) ہوگیا تھا اور اس نے اپنے (ملک کے) باشندوں کو (مختلف) فرقوں (اور گروہوں) میں بانٹ دیا تھا اس نے ان میں سے ایک گروہ (یعنی بنی اسرائیل کے عوام) کو کمزور کردیا تھا کہ ان کے لڑکوں کو (ان کے مستقبل کی طاقت کچلنے کے لئے) ذبح کر ڈالتا اور ان کی عورتوں کو زندہ چھوڑ دیتا (تاکہ مَردوں کے بغیر ان کی تعداد بڑھے اور ان میں اخلاقی بے راہ روی کا اضافہ ہو)، بیشک وہ فساد انگیز لوگوں میں سے تھاo

4. Indeed, Pharaoh had exalted himself in the land and divided its people into factions, oppressing one group among them, slaughtering their sons and sparing their women. Indeed, he was among the corruptors.

4. Certainly, Pharaoh had become an arrogant rebel (i.e., a tyrannical despot) in the land, and he had divided the citizens of his (state) into (various) sects (and groups). He had oppressed and weakened one of these groups (the population comprising the Children of Israel). He used to kill their sons (to crush their future strength), and let their women live (to increase their number without men and spread immorality and indecency amongst them). Surely, he was one of those who rouse disruption.

4. Inna firAAawna AAala fee alardi wajaAAala ahlaha shiyaAAan yastadAAifu taifatan minhum yuthabbihu abnaahum wayastahyee nisaahum innahu kana mina almufsideena

4. Sannelig, farao var blitt oppsetsig og hovmodig (brutal enehersker) i landet, og han hadde delt opp sitt (lands) folk i (ulike) grupper. Han undertrykket den ene gruppen (Israels barn) av dem, han slaktet sønnene deres (for å knuse deres framtidige styrke) og lot kvinnene deres leve (for at de skulle bli flere enn mennene, og at umoralen skulle tilta blant dem). Sannelig, han var av dem som anstifter ufred.

4. बेशक फिरऔन ज़मीन में सरकशो मुतकब्बिर (यानी आमिरे मुत्लक़) हो गया था और उसने अपने (मुल्क के) बाशिन्दों को (मुख़्तलिफ) फिर्क़ों (और गिरोहों) में बांट दिया था उसने उनमें से एक गिरोह (यानी बनी इस्राईल के अ़वाम) को कमज़ोर कर दिया था कि उनके लड़कों को (उनके मुस्तक़बिल की ताक़त कु चलने के लिए) ज़ब्ह कर डालता और उनकी औरतों को ज़िन्दा छोड़ देता (ताकि मर्दों के बिग़ैर उनकी तादाद बढ़े और उनमें अख़्लाक़ी बे राह रवी का इज़ाफा हो), बेशक वोह फसाद अंगेज़ लोगों में से था।

৪. নিশ্চিত ফেরাউন পৃথিবীতে অবাধ্য ও অহঙ্কারী (নিষ্ঠুর স্বৈরশাসক) হয়ে গিয়েছিল। আর সে নিজ (রাজত্বের) বাসিন্দাদের (বিভিন্ন) দলে (ও উপদলে) বিভক্ত করে রেখেছিল। এদের মধ্যে এক দলকে (অর্থাৎ বনী ইসরাঈলকে) সে দুর্বল করে দিয়েছিল; সে তাদের পুত্রদেরকে (অনাগত শক্তিকে বিনাশের লক্ষ্যে) হত্যা করতো এবং তাদের নারীদেরকে জীবিত ছেড়ে দিতো (যাতে পুরুষ ব্যতীত নারীদের সংখ্যা বৃদ্ধি পায় এবং তাদের মাঝে ব্যভিচার ও অশ্লীলতা ছড়িয়ে পড়ে)। নিশ্চয়ই সে ছিল বিপর্যয় সৃষ্টিকারীদের অন্যতম।

(الْقَصَص، 28 : 4)
وَ نُرِیۡدُ اَنۡ نَّمُنَّ عَلَی الَّذِیۡنَ اسۡتُضۡعِفُوۡا فِی الۡاَرۡضِ وَ نَجۡعَلَہُمۡ اَئِمَّۃً وَّ نَجۡعَلَہُمُ الۡوٰرِثِیۡنَ ۙ﴿۵﴾

5. اور ہم چاہتے تھے کہ ہم ایسے لوگوں پر احسان کریں جو زمین میں (حقوق اور آزادی سے محرومی اور ظلم و استحصال کے باعث) کمزور کر دیئے گئے تھے اور انہیں (مظلوم قوم کے) رہبر و پیشوا بنا دیں اور انہیں (ملکی تخت کا) وارث بنا دیںo

5. We desired to bestow a favour upon those oppressed in the land, to make them leaders and the inheritors (of the kingdom).

5. And We wanted to do favour to the people who had been weakened in the land (through oppression, exploitation and deprivation of rights and freedom) and make them leaders (of the oppressed people) and inheritors (of the throne of the kingdom);

5. Wanureedu an namunna AAala allatheena istudAAifoo fee alardi wanajAAalahum aimmatan wanajAAalahumu alwaritheena

5. Og Vi ønsket å vise gunst til dem som var blitt undertrykket (berøvet for rettigheter og frihet ved ondskap og grådig utnyttelse) i landet, og gjøre dem til (det undertrykte folkets) ledere og gjøre dem til arvtakere (av landets trone)

5. और हम चाहते थे कि हम ऐसे लोगों पर एहसान करें जो ज़मीन में (हुक़ूक़ और आज़ादी से मह्‌रूमी और जु़ल्मो इस्तेह्‌साल के बाइस) कमज़ोर कर दिए गए थे और उन्हें (मज़्लूम क़ौम के) रहबरो पेशवा बना दें और उन्हें (मुल्की तख़्त का) वारिस बना दें।

৫. আর আমরা আনুকূল্য করতে চেয়েছিলাম তাদের প্রতি যাদেরকে পৃথিবীতে (অধিকার ও স্বাধীনতা থেকে বঞ্চিত করে নির্যাতন ও শোষণের মাধ্যমে) দুর্বল করা হয়েছিল এবং তাদেরকে (নির্যাতিত সম্প্রদায়ের) পথপ্রদর্শক ও নেতা নির্ধারণ করি এবং তাদেরকে (রাজকীয় সিংহাসনের) উত্তরাধিকারী বানাই।

(الْقَصَص، 28 : 5)
وَ نُمَکِّنَ لَہُمۡ فِی الۡاَرۡضِ وَ نُرِیَ فِرۡعَوۡنَ وَ ہَامٰنَ وَ جُنُوۡدَہُمَا مِنۡہُمۡ مَّا کَانُوۡا یَحۡذَرُوۡنَ ﴿۶﴾

6. اور ہم انہیں ملک میں حکومت و اقتدار بخشیں اور فرعون اور ہامان اور ان دونوں کی فوجوں کو وہ (انقلاب) دکھا دیں جس سے وہ ڈرا کرتے تھےo

6. (We desired) to establish them in the land and make Pharaoh, Haman and their armies see (the fulfilment of) what they were apprehensive of.

6. And to give them governance and power in the land and show Pharaoh and Haman and their armies (the revolution) that they used to fear.

6. Wanumakkina lahum fee alardi wanuriya firAAawna wahamana wajunoodahuma minhum ma kanoo yahtharoona

6. og gi dem herredømme og makt i landet og vise farao og Haman og begges hærskarer den (revolusjonen) som de pleide å frykte.

6. और हम उन्हें मुल्क में हुकूमतो इक़्तिदार बख़्शें और फिरऔन और हामान और उन दोनों की फौजों को वोह (इन्क़िलाब) दिखा दें जिस से वोह डरा करते थे।

৬. আর আমরা তাদেরকে রাজ্যে রাজ-ক্ষমতা প্রদান করি এবং ফেরাউন, হামান এবং উভয়ের বাহিনীকে এরূপ (বিপ্লব) প্রদর্শন করি যার কারণে তারা ভীত হয়ে পড়ে।

(الْقَصَص، 28 : 6)
وَ اَوۡحَیۡنَاۤ اِلٰۤی اُمِّ مُوۡسٰۤی اَنۡ اَرۡضِعِیۡہِ ۚ فَاِذَا خِفۡتِ عَلَیۡہِ فَاَلۡقِیۡہِ فِی الۡیَمِّ وَ لَا تَخَافِیۡ وَ لَا تَحۡزَنِیۡ ۚ اِنَّا رَآدُّوۡہُ اِلَیۡکِ وَ جَاعِلُوۡہُ مِنَ الۡمُرۡسَلِیۡنَ ﴿۷﴾

7. اور ہم نے موسٰی (علیہ السلام) کی والدہ کے دل میں یہ بات ڈالی کہ تم انہیں دودھ پلاتی رہو، پھر جب تمہیں ان پر (قتل کردیئے جانے کا) اندیشہ ہو جائے تو انہیں دریا میں ڈال دینا اور نہ تم (اس صورتِ حال سے) خوفزدہ ہونا اور نہ رنجیدہ ہونا، بیشک ہم انہیں تمہاری طرف واپس لوٹانے والے ہیں اور انہیں رسولوں میں(شامل) کرنے والے ہیں۔o

7. So We inspired Musa’s mother (saying): ‘Nurse him, but when you fear for him, put him (afloat) into the river and do not fear nor grieve. Indeed, We shall bring him back to you and make him among the messengers.’

7. And We revealed to the heart of the mother of Musa (Moses): ‘Suckle him on, but when you fear (for his life), put him afloat into the river, and be not afraid (of this situation) nor grieve. Surely, We shall bring him back to you, and shall make him one of Our Messengers.’

7. Waawhayna ila ommi moosa an ardiAAeehi faitha khifti AAalayhi faalqeehi fee alyammi wala takhafee wala tahzanee inna raddoohu ilayki wajaAAiloohu mina almursaleena

7. Og Vi innga i hjertet til Moses' mor: «Di ham, men når du blir engstelig (for at han skal bli drept), så legg ham i elven, og bli ikke du fryktsom (av denne omstendigheten), og bli ei heller sørgmodig. Sannelig, Vi skal bringe ham tilbake til deg og gjøre ham til et av sendebudene.»

7. और हमने मूसा (अ़लैहिस्सलाम) की वालिदा के दिल में ये बात डाली कि तुम उन्हें दूध पिलाती रहो फिर जब तुम्हें उन पर (क़त्ल कर दिए जाने का) अंदेशा हो जाए तो उन्हें दरिया में डाल देना और न तुम (इस सूरते हाल से) ख़ौफ ज़दा होना और न रंजीदा होना बेशक हम उन्हें तुम्हारी तरफ वापस लौटाने वाले हैं और उन्हें रसूलों में (शामिल) करने वाले हैं।

৭. আর আমরা মূসা (আলাইহিস সালাম)-এঁর জননীর অন্তরে ইংগিত নির্দেশ করেছিলাম, ‘তাঁকে দুধ পান করাতে থাকো। অতঃপর যখন তুমি তাঁর (জীবনের) আশঙ্কা করবে তখন তাঁকে নদীতে ভাসিয়ে দিও। আর (এ অবস্থায়) ভীতসন্ত্রস্ত হবে না, ব্যথিতও হবে না। অবশ্যই আমরা তাঁকে তোমার নিকট ফিরিয়ে দেবো এবং তাঁকে করবো রাসূলগণের একজন।’

(الْقَصَص، 28 : 7)
فَالۡتَقَطَہٗۤ اٰلُ فِرۡعَوۡنَ لِیَکُوۡنَ لَہُمۡ عَدُوًّا وَّ حَزَنًا ؕ اِنَّ فِرۡعَوۡنَ وَ ہَامٰنَ وَ جُنُوۡدَہُمَا کَانُوۡا خٰطِئِیۡنَ ﴿۸﴾

8. پھر فرعون کے گھر والوں نے انہیں (دریا سے) اٹھا لیا تاکہ وہ (مشیّتِ الٰہی سے) ان کے لئے دشمن اور (باعثِ) غم ثابت ہوں، بیشک فرعون اور ہامان اور ان دونوں کی فوجیں سب خطاکار تھےo

8. Then Pharaoh’s family picked him up, that he might be an enemy and a (cause of) sorrow to them. Indeed, Pharaoh, Haman and their armies were sinners.

8. Then Pharaoh’s family picked him up (from the river) so that (by the will of Allah) he proved for them an enemy and (a cause of) grief. Surely, Pharaoh, Haman and their armies were the evildoers.

8. Failtaqatahu alu firAAawna liyakoona lahum AAaduwwan wahazanan inna firAAawna wahamana wajunoodahuma kanoo khatieena

8. Så ble han plukket opp (fra elven) av faraos husstand, slik at han (ved Allahs vilje) skulle bli en fiende for dem og sorg (sorgens årsak). Sannelig, farao og Haman og begges hærskarer var alle synderne.

8. फिर फिरऔन के घर वालों ने उन्हें (दरिया से) उठा लिया ताकि वोह (मशिय्यते इलाही से) उनके लिए दुश्मन और (बाइसे) ग़म साबित हों। बेशक फिरऔन और हामान और उन दोनों की फौजें सब ख़ताकार थे।

৮. অতঃপর ফেরাউন-পরিবার তাঁকে (নদ থেকে) উঠিয়ে নিল যাতে তিনি (আল্লাহ্‌র ইচ্ছায়) তাদের শত্রু এবং দুশ্চিন্তা (উদ্রেককারী) হন। নিঃসন্দেহে ফেরাউন, হামান এবং তাদের পুরো বাহিনী দুষ্কৃতি সম্পাদনকারী।

(الْقَصَص، 28 : 8)
وَ قَالَتِ امۡرَاَتُ فِرۡعَوۡنَ قُرَّتُ عَیۡنٍ لِّیۡ وَ لَکَ ؕ لَا تَقۡتُلُوۡہُ ٭ۖ عَسٰۤی اَنۡ یَّنۡفَعَنَاۤ اَوۡ نَتَّخِذَہٗ وَلَدًا وَّ ہُمۡ لَا یَشۡعُرُوۡنَ ﴿۹﴾

9. اور فرعون کی بیوی نے (موسٰی علیہ السلام کو دیکھ کر) کہا کہ (یہ بچہ) میری اور تیری آنکھ کے لئے ٹھنڈک ہے۔ اسے قتل نہ کرو، شاید یہ ہمیں فائدہ پہنچائے یا ہم اس کو بیٹا بنالیں اور وہ (اس تجویز کے انجام سے) بے خبر تھےo

9. Pharaoh’s wife said (to Pharaoh): ‘(This baby seems to be) a source of comfort for me and you. Do not kill him. Perhaps he may benefit us, or we may adopt him as a son.’ Yet, they did not realise (what they were doing).

9. And the wife of Pharaoh said (on seeing Musa [Moses]): ‘(This child) is coolness of eyes for me and for you; do not kill him. He may perhaps bring us benefit or we may adopt him as a son.’ And they were unaware (of the outcome of this plan).

9. Waqalati imraatu firAAawna qurratu AAaynin lee walaka la taqtuloohu AAasa an yanfaAAana aw nattakhithahu waladan wahum la yashAAuroona

9. Og faraos hustru sa (da hun så Moses): «(Denne guttungen er) et kjølende behag for mine og dine øyne, drep ham ikke! Muligens bringer han oss gagn, eller vi adopterer ham som en sønn.» Men de ante intet (om hva enden på dette skulle bli).

9. और फिरऔन की बीवी ने (मूसा अ़लैहिस्सलाम को देख कर) कहाकि (ये बच्चा) मेरी और तेरी आंख के लिए ठंडक है। इसे क़त्ल न करो शायद ये हमें फाइदा पहुंचाए या हम इसको बेटा बना लें और वोह (इस तज्वीज़ के अंजाम से) बे ख़बर थे।

৯. আর ফেরাউনের স্ত্রী (মূসা আলাইহিস সালামকে দেখে) বললেন, ‘(এ শিশু) আমার এবং তোমার চোখের শীতলতা। তাঁকে হত্যা করো না, সম্ভবত সে আমাদের উপকার করতে পারে অথবা আমরা তাকে সন্তান হিসেবেও গ্রহণ করতে পারি।’ প্রকৃতপক্ষে এরা (এ পরিকল্পনার পরিণতি সম্পর্কে) ছিল অনবগত।

(الْقَصَص، 28 : 9)
وَ اَصۡبَحَ فُؤَادُ اُمِّ مُوۡسٰی فٰرِغًا ؕ اِنۡ کَادَتۡ لَتُبۡدِیۡ بِہٖ لَوۡ لَاۤ اَنۡ رَّبَطۡنَا عَلٰی قَلۡبِہَا لِتَکُوۡنَ مِنَ الۡمُؤۡمِنِیۡنَ ﴿۱۰﴾

10. اور موسٰی (علیہ السلام) کی والدہ کا دل (صبر سے) خالی ہوگیا، قریب تھا کہ وہ (اپنی بے قراری کے باعث) اس راز کو ظاہر کردیتیں اگر ہم ان کے دل پر صبر و سکون کی قوّت نہ اتارتے تاکہ وہ (وعدۂ الٰہی پر) یقین رکھنے والوں میں سے رہیںo

10. And the heart of Musa’s mother became empty (of patience). And she would have almost disclosed it if We had not strengthened her heart so that she might be among the believers (in Allah’s plan).

10. And the heart of Musa’s (Moses’s) mother felt empty (of patience). And she would nearly have disclosed the secret (owing to her impatience), had We not energized her heart with the strength of peace and patience so that she might remain one of the firm believers (in Allah’s promise).

10. Waasbaha fuadu ommi moosa farighan in kadat latubdee bihi lawla an rabatna AAala qalbiha litakoona mina almumineena

10. Og Moses' mors hjerte ble tomt (for tålmodighet); det var like før hun (av lengsel etter sin sønn) avslørte den hemmeligheten, hvis ikke Vi hadde sendt ned tålmodets og roens styrke over hjertet hennes, slik at hun kunne forbli av de fullt forvissede (om Allahs løfte).

10. और मूसा (अ़लैहिस्सलाम) की वालिदा का दिल (सब्र से) ख़ाली हो गया, क़रीब था कि वोह (अपनी बे क़रारी के बाइस) इस राज़ को ज़ाहिर कर देते अगर हम उनके दिल पर सब्रो सुकून की क़ुव्वत न उतारते ताकि वोह (वा’दए इलाही पर) यक़ीन रखने वालों में से रहें।

১০. আর মূসা (আলাইহিস সালাম)-এঁর মায়ের অন্তর (ধৈর্য) শূন্য হয়ে গেল। তিনি (নিজের অধৈর্য এর কারণে) এ গোপন বিষয় প্রায় প্রকাশ করেই দিতেন যদি না আমরা তার অন্তরে ধৈর্য এবং প্রশান্তি সুদৃঢ় করতাম; যাতে তিনি (আল্লাহ্‌র অঙ্গীকারের প্রতি) বিশ্বাস স্থাপনকারীদের মধ্যে অন্তর্ভুক্ত হন।

(الْقَصَص، 28 : 10)
وَ قَالَتۡ لِاُخۡتِہٖ قُصِّیۡہِ ۫ فَبَصُرَتۡ بِہٖ عَنۡ جُنُبٍ وَّ ہُمۡ لَا یَشۡعُرُوۡنَ ﴿ۙ۱۱﴾

11. اور (موسٰی علیہ السلام کی والدہ نے) ان کی بہن سے کہا کہ (ان کا حال معلوم کرنے کے لئے) ان کے پیچھے جاؤ سو وہ انہیں دور سے دیکھتے رہے اور وہ لوگ (بالکل) بے خبر تھےo

11. And she said to his sister: ‘Follow him.’ So she watched him from a distance, but they were not aware.

11. And (Musa’s [Moses’s] mother) said to his sister: ‘Follow him (to be aware of him).’ So she watched him from a distance, but they were (completely) unaware.

11. Waqalat liokhtihi qusseehi fabasurat bihi AAan junubin wahum la yashAAuroona

11. Og hun (Moses' mor) sa til søsteren hans: «Følg etter ham (for å se til ham)!», og hun holdt øye med ham på avstand, mens de intet ante.

11. और (मूसा अ़लैहिस्सलाम की वालिदा ने) उनकी बहन से कहा कि (उनका हाल मालूम करने के लिए) उनके पीछे जाओ सो वोह उन्हें दूर से देखती रही और वोह लोग (बिल्कुल) बेख़बर थे।

১১. আর (মূসা আলাইহিস সালামের মাতা) তাঁর বোনকে বললেন, ‘(তাঁর অবস্থা অবগত হওয়ার জন্যে) তাঁর পশ্চাতে গমন করো’; সুতরাং সে তাঁকে দূর থেকে দেখতে লাগলো, কিন্তু তারা ছিল (সম্পূর্ণরূপে) অনবগত।

(الْقَصَص، 28 : 11)
وَ حَرَّمۡنَا عَلَیۡہِ الۡمَرَاضِعَ مِنۡ قَبۡلُ فَقَالَتۡ ہَلۡ اَدُلُّکُمۡ عَلٰۤی اَہۡلِ بَیۡتٍ یَّکۡفُلُوۡنَہٗ لَکُمۡ وَ ہُمۡ لَہٗ نٰصِحُوۡنَ ﴿۱۲﴾

12. اور ہم نے پہلے ہی سے موسٰی (علیہ السلام) پر دائیوں کا دودھ حرام کر دیا تھا سو (موسٰی علیہ السلام کی بہن نے) کہا: کیا میں تمہیں ایسے گھر والوں کی نشاندہی کروں جو تمہارے لئے اس (بچے) کی پرورش کر دیں اور وہ اس کے خیر خواہ (بھی) ہوںo

12. And We had forbidden him to be suckled from the wet nurses since before. So she (i.e. Moses’ sister) said: ‘Shall I show you a household that will take care of him for you, and they will be his well-wishers?’

12. And We had in advance prohibited him from the feed of wet nurses. So (Musa’s [Moses’s] sister) said: ‘Shall I tell you about a family who will bring up this (child) for you and will (also) be his well-wisher?’

12. Waharramna AAalayhi almaradiAAa min qablu faqalat hal adullukum AAala ahli baytin yakfuloonahu lakum wahum lahu nasihoona

12. Og Vi hadde fra før av gjort ammers melk forbudt for Moses, så hun (Moses' søster) sa: «Skal jeg vise dere en slik familie som kan oppfostre ham (barnet) for dere, og som vil være velgjørere for ham?»

12. और हमने पहले ही से मूसा (अ़लैहिस्सलाम) पर दाइयों का दूध हराम कर दिया था सो (मूसा अ़लैहिस्सलाम की बहन ने) कहा: क्या मैं तुम्हें ऐसे घर वालों की निशान्दही करूं जो तुम्हारे लिए इस (बच्चे) की परवरिश कर दें और वोह इसके ख़ैर ख़्वाह (भी) हों।

১২. আর আমরা পূর্ব হতেই মূসা (আলাইহিস সালাম)-কে ধাত্রীস্তন্য পানে বিরত রেখেছিলাম; সুতরাং (মূসা আলাইহিস সালামের বোন) বললো, ‘আমি কি তোমাদের এমন গৃহের অধিবাসীর সন্ধান দেবো যারা তোমাদের জন্যে এঁকে (এ বাচ্চাকে) লালন-পালন করবে এবং তারা তাঁর কল্যাণকামী(ও) হবে?’

(الْقَصَص، 28 : 12)
فَرَدَدۡنٰہُ اِلٰۤی اُمِّہٖ کَیۡ تَقَرَّ عَیۡنُہَا وَ لَا تَحۡزَنَ وَ لِتَعۡلَمَ اَنَّ وَعۡدَ اللّٰہِ حَقٌّ وَّ لٰکِنَّ اَکۡثَرَہُمۡ لَا یَعۡلَمُوۡنَ ﴿٪۱۳﴾

13. پس ہم نے موسٰی (علیہ السلام) کو (یوں) ان کی والدہ کے پاس لوٹا دیا تاکہ ان کی آنکھ ٹھنڈی رہے اور وہ رنجیدہ نہ ہوں اور تاکہ وہ (یقین سے) جان لیں کہ اللہ کا وعدہ سچا ہے لیکن اکثر لوگ نہیں جانتےo

13. Thus, We returned him to his mother so she might feel comforted and not grieve. And she would know that Allah’s promise is true, though most of them do not know.

13. So (this way) We returned Musa (Moses) to his mother so that her eyes might keep cool and so that she might not feel grieved and in order that she might know (with certitude) that Allah’s promise is true but most of the people do not know.

13. Faradadnahu ila ommihi kay taqarra AAaynuha wala tahzana walitaAAlama anna waAAda Allahi haqqun walakinna aktharahum la yaAAlamoona

13. Så (på denne måten) brakte Vi Moses tilbake til moren hans, slik at øyet hennes skulle være kjølt i behag og ikke være sørgmodig, og for at hun (med visshet) skulle vite at Allahs løfte er sant. Men de fleste av dem vet ikke.

13. पस हमने मूसा (अ़लैहिस्सलाम) को (यूं) उनकी वालिदा के पास लौटा दिया ताकि उनकी आंख ठंडी रहे और वोह रंजीदा न हों और ताकि वोह (यक़ीन से) जान लें कि अल्लाह का वादा सच्चा है लेकिन अक्सर लोग नहीं जानते।

১৩. অতঃপর আমরা মূসা (আলাইহিস সালাম)-কে (এভাবে) তাঁর মায়ের কাছে ফিরিয়ে দিলাম যাতে তার চক্ষু শীতল হয় এবং যাতে তিনি ব্যাথিত না হন। আর যাতে তিনি (নিশ্চিতভাবে) জানতে পারেন যে, আল্লাহ্‌র ওয়াদা সত্য; কিন্তু অধিকাংশ লোকই তা জানে না।

(الْقَصَص، 28 : 13)