Play Copy
وَّ لَا عَلَی الَّذِیۡنَ اِذَا مَاۤ اَتَوۡکَ لِتَحۡمِلَہُمۡ قُلۡتَ لَاۤ اَجِدُ مَاۤ اَحۡمِلُکُمۡ عَلَیۡہِ ۪ تَوَلَّوۡا وَّ اَعۡیُنُہُمۡ تَفِیۡضُ مِنَ الدَّمۡعِ حَزَنًا اَلَّا یَجِدُوۡا مَا یُنۡفِقُوۡنَ ﴿ؕ۹۲﴾

92. اور نہ ایسے لوگوں پر (طعنہ و الزام کی راہ ہے) جبکہ وہ آپ کی خدمت میں (اس لئے) حاضر ہوئے کہ آپ انہیں (جہاد کے لئے) سوار کریں (کیونکہ ان کے پاس اپنی کوئی سواری نہ تھی تو) آپ نے فرمایا: میں (بھی) کوئی (زائد سواری) نہیں پاتا ہوں جس پر تمہیں سوار کر سکوں، (تو) وہ (آپ کے اذن سے) اس حالت میں لوٹے کہ ان کی آنکھیں (جہاد سے محرومی کے) غم میں اشکبار تھیں کہ (افسوس) وہ (اس قدر) زادِ راہ نہیں پاتے جسے وہ خرچ کر سکیں (اور شریک جہاد ہو سکیں)o

92. Nor can (anyway be scoffed or blamed) those who presented themselves to your service (with the purpose) that you may arrange for them mounts (for fighting, because they did not possess any means of conveyance). So you said: ‘I (also) do not find any (additional means) to mount you on.’ Then (with your permission) they returned in such a state that their eyes were streaming with tears in grief (of being deprived of fighting in the cause of Allah: Alas!) They did not have (much) wealth, which they could spend (and manage to take part in the sacred fight).

92. Wala AAala allatheena itha ma atawka litahmilahum qulta la ajidu ma ahmilukum AAalayhi tawallaw waaAAyunuhum tafeedu mina alddamAAi hazanan alla yajidoo ma yunfiqoona

92. Og heller ikke slike kan klandres som kom til din tjeneste for at du skulle utruste dem (for kamp, fordi de ikke hadde noe befordringsmiddel selv), og du måtte si: «Jeg finner ikke noe (ingen ekstra befordringsmiddel) som jeg kan utruste dere med.» De vendte så tilbake (på grunn av fritakelsen gitt av deg) med øynene fulle av tårer av sorg (fordi de ikke fikk kjempet). (Triste fordi) at de ikke engang har (såpass rikdom) at de kan ofre det (for å delta i kampen for sannheten).

92. और न ऐसे लोगों पर (ताना व इल्ज़ाम की राह है) जबकि वोह आपकी ख़िदमत में (इसलिए) हाज़िर हुए कि आप उन्हें (जिहाद के लिए) सवार करें (क्योंकि उनके पास अपनी कोई सवारी न थी तो) आपने फरमाया मैं (भी) कोई (ज़ाइद सवारी) नहीं पाता हूं जिस पर तुम्हें सवार कर सकूं (तो) वोह (आपके इज़्न से) इस हालत में लौटे कि उनकी आंखें (जिहाद से मह्‌रूमी के) ग़म में अश्कबार थीं कि (अफ्सोस) वोह (इस क़दर) ज़ादे राह नहीं पाते जिसे वोह ख़र्च कर सकें (और शरीके जिहाद हो सकें) ।

৯২. আর না সেসব লোকের প্রতি (দোষারোপ ও অভিযোগের কোনো পথ রয়েছে) যারা আপনার নিকট (এ জন্যে) হাযির হলো যে, আপনি তাদেরকে (জিহাদের জন্যে) বাহনের ব্যবস্থা করে দিবেন (কেননা তাদের নিজেদের কোনো বাহন ছিল না, তখন) আপনি বলেছিলেন, ‘আমিও (অতিরিক্ত বাহন) পাচ্ছি না যার উপর তোমাদেরকে আরোহন করাতে পারি’। তারা (তখন আপনার অনুমতিক্রমে জিহাদ থেকে বঞ্চিত হওয়ার) দুঃখে অশ্রু বিগলিত নয়নে ফিরে গেল; (আফসোস) তারা এমন পরিমাণ পাথেয় পায়নি যা তারা ব্যয় করতে পারতো (এবং জিহাদে অংশগ্রহণ করতে পারতো)।

(التَّوْبَة، 9 : 92)