Play Copy
فَاِذَا قَضَیۡتُمۡ مَّنَاسِکَکُمۡ فَاذۡکُرُوا اللّٰہَ کَذِکۡرِکُمۡ اٰبَآءَکُمۡ اَوۡ اَشَدَّ ذِکۡرًا ؕ فَمِنَ النَّاسِ مَنۡ یَّقُوۡلُ رَبَّنَاۤ اٰتِنَا فِی الدُّنۡیَا وَ مَا لَہٗ فِی الۡاٰخِرَۃِ مِنۡ خَلَاقٍ ﴿۲۰۰﴾

200. پھر جب تم اپنے حج کے ارکان پورے کر چکو تو (منیٰ میں) اللہ کا خوب ذکر کیا کرو جیسے تم اپنے باپ دادا کا (بڑے شوق سے) ذکر کرتے ہو یا اس سے بھی زیادہ شدّتِ شوق سے (اللہ کا) ذکر کیا کرو، پھر لوگوں میں سے کچھ ایسے بھی ہیں جو کہتے ہیں: اے ہمارے رب! ہمیں دنیا میں (ہی) عطا کر دے اور ایسے شخص کے لئے آخرت میں کوئی حصہ نہیں ہےo

200. Then, when you have completed the ceremonies of Hajj (Pilgrimage), celebrate the remembrance of Allah most fervently (at Mina), as you remember your fathers and forefathers (with great fondness), or remember (Allah) with even deeper intensity of fondness. There are some of the people who say: ‘O our Lord, grant us benefits in this (very) world.’ For such there is no share in the Hereafter.

200. Faitha qadaytum manasikakum faothkuroo Allaha kathikrikum abaakum aw ashadda thikran famina alnnasi man yaqoolu rabbana atina fee alddunya wama lahu fee alakhirati min khalaqin

200. Og når dere har fullført pilegrimsritualene, så kom Allah i hu lidenskapelig (i Minā) slik som dere kommer i hu forfedrene deres (med stor begeistring), eller kom (Allah) i hu med enda dypere følelser. Det er noen blant folk som sier: «Vår Herre! Gi oss goder i denne verden!» For slike er det ingen andel i det kommende.

200. फिर जब तुम अपने हज के अरकान पूरे कर चुको तो (मिना में) अल्लाह का ख़ूब ज़िक्र किया करो जैसे तुम अपने बाप दादा का (बड़े शौक़ से) ज़िक्र करते हो या उससे भी ज़ियादा शिद्दते शौक़ से (अल्लाह का) ज़िक्र किया करो, फिर लोगों में से कुछ ऐसे भी हैं जो कहते हैं: ऐ हमारे रब! हमें दुन्या में (ही) अ़ता कर दे और ऐसे शख़्स के लिए आख़िरत में कोई हिस्सा नहीं है।

২০০. অতঃপর যখন তোমরা তোমাদের হজ্জের অনুষ্ঠানাদি সম্পন্ন করো, তখন (মিনায়) আল্লাহ্কে এমন ঐকান্তিকভাবে স্মরণ করো যেভাবে (গভীর অনুরাগে) তোমরা তোমাদের পিতৃ-পুরুষগণকে স্মরণ করো। আবার এমন কিছু মানুষও রয়েছে যারা বলে, ‘হে আমাদের প্রতিপালক! আমাদেরকে ইহকালেই কল্যাণ দান করো’। বস্তুত তাদের জন্যে পরকালে কোনো অংশ নেই।

(الْبَقَرَة، 2 : 200)