Play Copy
وَ اِذَا قِیۡلَ اِنَّ وَعۡدَ اللّٰہِ حَقٌّ وَّ السَّاعَۃُ لَا رَیۡبَ فِیۡہَا قُلۡتُمۡ مَّا نَدۡرِیۡ مَا السَّاعَۃُ ۙ اِنۡ نَّظُنُّ اِلَّا ظَنًّا وَّ مَا نَحۡنُ بِمُسۡتَیۡقِنِیۡنَ ﴿۳۲﴾

32. اور جب کہا جاتا تھا کہ اللہ کا وعدہ سچا ہے اور قیامت (کے آنے) میں کوئی شک نہیں ہے تو تم کہتے تھے کہ ہم نہیں جانتے قیامت کیا ہے، ہم اُسے وہم و گمان کے سوا کچھ نہیں سمجھتے اور ہم (اِس پر) یقین کرنے والے نہیں ہیںo

32. And when it was said: ‘The promise of Allah is true, and there is no doubt about (the coming of) the Last Hour,’ you used to say: ‘We do not know what the Last Hour is; we regard it nothing but a conjecture; nor do we have any faith in it.’

32. Waitha qeela inna waAAda Allahi haqqun waalssaAAatu la rayba feeha qultum ma nadree ma alssaAAatu in nathunnu illa thannan wama nahnu bimustayqineena

32. Og når det ble sagt: 'Sannelig, Allahs løfte er sant, og det er ikke noen tvil om (at) timen (vil inntreffe)!', pleide dere å si: 'Vi vet ikke hva timen er, vi antar den kun som en antakelse, og heller ikke er vi forvisset om den.'»

32. और जब कहा जाता था कि अल्लाह का वादा सच्चा है और क़ियामत (के आने) में कोई शक नहीं है तो तुम कहते थे कि हम नहीं जानते क़ियामत क्या है, हम उसे वहमो गुमान केसिवा कुछ नहीं समझते और हम (इस पर) यक़ीन करने वाले नहीं हैं।

৩২. আর যখন বলা হতো, ‘আল্লাহ্‌র অঙ্গীকার সত্য এবং কিয়ামতের (আগমনের) বিষয়ে কোনো সন্দেহ নেই’; তখন তোমরা বলতে, ‘আমরা জানি না কিয়ামত কী। আমরা একে কেবল অনুমান ও ধারণা মনে করি। আর আমরা (এতে) বিশ্বাসীও নই।’

(الْجَاثِيَة، 45 : 32)